Metodeforklaring

Indikatoren er målt gjennom spørsmål om hvor mange ganger man har gjort noe av det følgende det siste året (de siste 12 måneder): «vært i slåsskamp (uten våpen)» og «vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv)».

Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer at de har gjort dette minst én gang.

Resultater fra hele Norge

Prosentandel av ungdomsskoleelever i ulike kommuner som har vært i slåskamp

Se tall for hver enkelt kommune ved å ta pekeren over histogrammet. Y-aksen viser prosentandel, x-aksen viser alle kommunene

Mer om tema

Ungdomstida er en periode for utprøving på nye arenaer. I denne fasen deltar mange i handlinger som er på kant med loven – eller på kant med det som er alminnelig sosialt akseptert. Innen kriminologisk forskning er det et etablert funn at lovbrudd forekommer hyppigst blant ungdom og unge voksne.

Å debutere tidlig med kriminalitet og å begå lovbrudd av alvorlig karakter øker risikoen for en kriminell løpebane senere i livet. Det er ikke helt tilfeldig hvem som havner i denne gruppa. Ofte har ungdom som begår kriminelle handlinger tilleggsproblemer som ustabile hjemmeliv, svak psykisk helse, dårlig skoletilpasning, svakt sosialt nettverk og rusproblemer.

Etter en nokså kraftig økning i ungdomskriminaliteten gjennom store deler av etterkrigstida, har ungdomskriminaliteten gått tilbake det siste tiåret. I et historisk perspektiv har de unge kriminelle blitt eldre. På slutten av 1950-tallet var kriminaliteten i Norge mest utbredt blant 14-åringene. I dag topper 19-åringene kriminalstatistikken.

Hva svarer ungdom når de blir spurt om hvor mange ganger de har begått ulike lovbrudd siste år?