Ungdom og idrett i Norge

Hvilken posisjon og status har idretten blant dagens ungdom? Dette undersøker NOVA og Norges idrettshøgskole i et flerårig forskningssamarbeid.
Hockey-spillende ungdom. Colourbox.com

Ungdatasenteret ved NOVA og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig samarbeid for å få mer kunnskap om ungdoms idrettsdeltakelse. Målet er å få vite mer om hva slags posisjon og status idretten har blant dagens ungdom. Forskningen er støttet av Kulturdepartementet, Norges idrettshøgskole og OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Hovedfunn i 2017

  • Idretten står sterkt blant norsk ungdom. De siste årene har det vært en liten økning i andelen som deltar i organisert idrett.
  • Det er samtidig mange som slutter med organisert idrett i løpet av tenårene. Mange begynner med andre former for trening.
  • Ungdom som driver med idrett, trives bedre på skolen og er mer fornøyd med foreldrene sine enn annen ungdom.
  • De som vokser opp i høyere sosiale lag, deltar oftest i idrett. Sosiale ulikheter i deltakelse starter i barneidretten.
  • Minoritetsgutter er nesten like ofte med i idrett som majoritetsgutter. Jenter med minoritetsbakgrunn er klart under-representert.

Ungdatakonferansen 2018 finner sted 13. november og har tema ungdom og idrett. Her vil du få presentert flere funn fra prosjektet.

Idretten står sterkt blant ungdom

93 prosent av alle barn og unge har vært innom organisert idrett gjennom oppveksten. Selv om mange slutter når de kommer i tenårene, har ungdomsidretten fortsatt en sterk posisjon. Rundt halvparten av alle elever på ungdomsskolen trener i et idrettslag én eller flere ganger i uka, og 38 prosent trener minst tre ganger i uka. Ingen andre organiserte fritidsaktiviteter blant ungdom kan vise til så stor deltakelse.

Minst halvparten oppfatter at det å være god i idrett bidrar til å øke statusen i vennemiljøet sitt. At idretts-ferdigheter bidrar til å øke statusen, er noe mange mener uavhengig av hvor gamle de er.

Ungdomsidretten har en sterk posisjon over hele landet. Samtidig er det noen regionale og fylkesvise forskjeller. Andelen ungdomsskoleelever i de ulike fylkene som trener fast i et idrettslag, varierer mellom 46 og 57 prosent.

Idretten står sterkest i Trøndelag, på Vestlandet og i Akershus. Færrest ungdom deltar i organisert idrett i Aust-Agder, Telemark, Oppland og i de tre nordligste fylkene.

Litt flere enn før er med i et idrettslag

Selv om skjermbaserte aktiviteter i økende grad preger unges fritid, holder idretten sin sterke posisjon blant norsk ungdom. De siste årene har det på landsbasis vært en liten økning i andelen som er aktive i idretts-lagene. Økningen er ikke stor, men det er altså ingen tegn til at færre ungdommer deltar i organisert idrett enn for noen år tilbake.

Stort frafall gjennom tenårene

I løpet av tenårene er det mange som slutter å trene i et idrettslag. Mens rundt 60 prosent deltar i organisert idrett i 13-årsalderen, er det rundt 25 prosent som er aktive mot slutten av tenårene. Frafallet er større blant jenter enn blant gutter.

Ifølge Ungdata slutter rundt 20 prosent av årskullene med organisert idrett allerede før de begynner på ungdomsskolen. I løpet av ungdomsskolen er det ytterligere 30 prosent som slutter. Det er også en del som slutter etter at de har begynt i videregående opplæring.

Det er mange grunner til at ungdom slutter. De viktigste er at skolearbeidet tar mye tid og kravene til å være god ofte blir for store. Særlig er det mange jenter som oppgir at skolearbeid og idrett ikke alltid er forenelige.

Selv om færre trener i idrettslag utover i ungdoms-alderen, er det likevel ikke store aldersforskjeller i andelen unge som driver med en eller annen form for fast treningsaktivitet. Bruken av treningssenter øker nokså kraftig fra 8. trinn til Vg3, noe som tyder på at mange av de som slutter med organisert idrett, skifter treningsarena. Samtidig er det mange både av de yngre og eldre tenåringene som trener på egenhånd.

Figur: Prosentandel av gutter og jenter på ulike klassetrinn som trenger i et idrettslag en eller flere ganger i uka. Ungdata 2017

Veltilpasset idrettsungdom

Ungdom som driver aktivt med organisert idrett, skiller seg fra andre ungdommer på flere områder enn det som har med idrett å gjøre. Ikke bare har de sunnere kosthold og er langt mer fornøyd med helsa si. De er også mer fornøyd med foreldrene og lokalmiljøet de bor i. Idrettsungdom trives også bedre på skolen og har sterkere orientering mot høyere utdanning enn andre.

Idrettsungdom rapporterer samtidig om færre psykiske helseplager enn andre. Det er færre som røyker, færre som drikker alkohol, og færre har prøvd hasj eller marihuana. Sammenliknet med andre ungdommer bruker idrettsungdom langt mindre tid på skjermaktiviteter, og de tilbringer mindre av fritiden sin hjemme om kveldene. Mange av idrettsungdommene er også aktive i andre organiserte fritidsaktiviteter.

At idrettsungdom på flere områder kommer godt ut, kan skyldes ulike forhold. Det kan for eksempel være uttrykk for en seleksjon i hvilke typer av ungdom som finner seg best til rette i idretten. Samtidig vil erfaringer og vaner som idrettsungdom opparbeider seg, også kunne bidra til å påvirke hvordan de har det på andre områder av livet.

Figur 1: Prosentandel av gutter og jenter på ulike klassetrinn som trener i et idrettslag én eller flere ganger i uka. Ungdata 2017

Sosiale forskjeller i idrett

I Norge og i mange andre land har «idrett for alle» vært en viktig idrettspolitisk målsetting. I dette ligger at så mange som mulig, uavhengig av familiebakgrunn, skal kunne drive med idrett.

Ungdata viser at de aller fleste barn og unge – uansett familiebakgrunn – har vært innom idrettslagene en eller annen gang gjennom oppveksten. Det er likevel betydelige sosiale forskjeller i idrettsdeltakelse i ungdomstiden. Dobbelt så mange fra høyere sosiale lag deltar i ungdomsidretten sammenliknet med ungdom som vokser opp med færre ressurser hjemme.

Ungdata tyder på at sosiale forskjeller ikke først og fremst oppstår som et resultat av frafall i ungdomsidretten, men heller som et resultat av lavere deltakelse allerede før ungdomsidretten starter. Mens kun fire prosent av barn med mange ressurser hjemme aldri har vært med i idrett, gjelder det 15 prosent – det vil si fire ganger så mange – fra lavere sosiale lag. Det er samtidig vesentlig flere av barna fra lavere enn fra høyere sosiale lag som slutter med idrett før de går inn i ungdomsidretten.

I en artikkel publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift gjennomgår vi norske studier av sosial ulikhet i rekruttering til ungdomsidretten. Funnene viser store klasseforskjeller på begynnelsen av 1950-tallet, ingen eller små klasseforskjeller fra rundt 1980 til tidlig 2000-tall. Senere studier, som Ungdata, viser langt tydeligere klasseforskjeller. Vi foreslår at økt profesjonalisering av idretten, økende kostnader og krav om foreldreinvolvering er forhold som kan tenkes å bidra til en mer ekskluderende barne- og ungdomsidrett.

Figur: Prosentandel av elever på ungdomsskole og videregående som trener i et idrettslag en eller flere ganger i uka. Etter sosioøkonomisk status (SØS) i familien. Ungdata 2017

Mange minoritetsgutter med i idrett

Gutter med innvandrerbakgrunn er nesten like ofte med i organisert idrett som gutter med norskfødte foreldre. Det viser en artikkel publisert i tidsskriftet Sport in Society (Strandbu, Bakken & Sletten 2017) basert på Ungdata i Oslo.

Forskjellene er små til tross for at minoritetsgutter oftere enn majoriteten vokser opp i familier med begrensete sosioøkonomiske ressurser. Analyser som tar hensyn til forskjeller i familieressurser, viser at minoritetsguttene har relativt sett høyere deltakelse i organisert idrett enn majoritetsgutter med tilsvarende sosial bakgrunn.

Blant jentene er det store forskjeller i deltakelse. Mens 12 prosent av minoritetsjentene på videregående deltar i organisert idrett, er dobbelt så mange av majoritets-jentene med.

Deler av dette gapet kan forklares av forhold knyttet til foreldres utdanningsnivå og økonomiske situasjon. Artikkelen viser at også forhold knyttet til religion og kultur kan bidra som medvirkende faktorer til at minoritetsjenter sjeldnere enn majoritetsjenter deltar i organisert idrett.

Figur 2: Prosentandel av elever på ungdomsskolen og videregående som trener i et idrettslag én eller flere ganger i uka. Etter sosioøkonomisk status (SØS) i familien. Ungdata 2017

Bruk av doping – hvor mange har prøvd det?

I en studie har vi undersøkt omfanget av dopingbruk blant norske tenåringer. Analysene baserer seg på svar fra nærmere 80.000 ungdommer som deltok i Ungdata fra 2014 til 2017. Dopingbruk ble målt gjennom selvrapportert bruk av dopingmidler, som f.eks. anabole steroider, veksthormoner, insulin, testosteron.

Resultatene viser at utbredelsen av dopingbruk blant norske tenåringer er relativt lav. I studien undersøker vi om forekomsten varierer etter kjønn, klassetrinn og sosioøkonomisk familiebakgrunn. Det blir også undersøkt om bruk av doping har sammenheng med ungdommers rusmiddelbruk, problematferd og treningsvaner.

En artikkel om dette temaet er publisert i tidsskriftet European Journal of Sport Science. Studien  er et samarbeid mellom stipendiat Morten Renslo Sandvik (NIH), professor Sigmund Loland (NIH) og forsker Anders Bakken (NOVA).

Forskergruppen

Forsker III Patrick Lie Andersen, NOVA
Forsker II Anders Bakken, NOVA
Stipendiat Lars Erik Espedalen, NIH
Stipendiat Marlene Persson, NOVA
Professor Ørnulf Seippel, NIH
Forsker I Kari Stefansen, NOVA
Professor Åse Strandbu, NIH

Stipendiater

For å styrke kompetansen innen forskningsfeltet ungdomsidrett har Norges idrettshøgskole og NOVA ansatt hver sin stipendiat.

Lars Erik Espedalen ble tilsatt ved Norges idretts-høgskole i juni 2017. Doktorgraden hans vil dels ta utgangspunkt i Ungdata, der han vil undersøke kjønnsforskjeller i frafallet fra den organiserte ungdomsidretten og hva ungdom med ulik sosial bakgrunn oppgir som grunner for å drive eller slutte med idrett. Han skal også følge idrettsaktiv ungdom over halvannet år i en kommune. Gjennom jevnlige spørreundersøkelser vil han undersøke hvordan idrettsdeltakelsen varierer over tid, hvem som slutter, og hvem som fortsetter. Han vil også kartlegge økonomiske kostnader ved idrettsdeltakelse samt foreldrenes opplevelse av krav/ønsker fra idretten. Espedalens prosjekt er delvis finansiert av Norges Idrettsforbund.

Marlene Persson ble tilsatt som stipendiat ved NOVA i august 2017. Doktorgradsprosjektet er en kvalitativ oppfølging av resultater fra Ungdata vedrørende ungdoms deltagelse i idrettslag. Hun vil gjennomføre feltarbeid og intervjuer i to ulike idrettslag over en periode på halv-annet år. Prosjektet handler om hvordan ungdom opplever det å være med i idrett: 1) hvordan retningslinjene for ungdomsidretten utøves lokalt, 2) mulighet for medbestemmelse, 3) hvordan kjønnsulikheter innenfor idretten oppleves for unge jenter, og 4) hvorvidt organiseringen i idrettslagene er godt egnet til å levere fysisk aktivitet til flest mulig.

Publikasjoner

Andersen, P. & A. Bakken (2018). Social class differences in youths’ participation in organized sports: What are the mechanisms? International Review for the Sociology of Sports. DOI: 10.1177/1012690218764626

Sandvik, M.R, A. Bakken & S. Loland (2018): Anabolic–androgenic steroid use and correlates in Norwegian adolescents, European Journal of Sport Science, DOI: 10.1080/17461391.2018.1459869

Strandbu, Å, Gulløy, E. Andersen, P.L., Seippel, Ø. & Bergesen Dalen, H. (2017). Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid. Norsk sosiologisk tidsskrift (1), 2: 132-151. DOI: 10.18261.

Strandbu, Å., Bakken, A. & Sletten, M. Aa. (2017). Exploring the minority–majority gap in sport participation: Different patterns for boys and girls? Sport in Society. doi:10.1080/17430437.2017.1389056

Bakken, A. (2017). Sosiale forskjeller i ungdomsidretten – fattigdomsproblem eller sosial gradient? Oppvekstrapporten 2017. Oslo: Bufdir.

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. NOVA rapport 10/17. Oslo: HiOA.

Paper

Seippel, Ø. (2017). Staying on? On Participation and Social Inequality in Norwegian Youth Sports. Paper presentert 14th European Association for Sociology of Sport Conference. Praha, 14.–17. juni 2017.

Kontakt

For mer informasjon, kontakt prosjektleder Anders Bakken, e-post: anders.bakken@oslomet.no

Forskningen er finansiert at Kunnskapsdepartementet, NOVA og Norges Idrettshøgskole. Les mer om prosjektet.

Last ned pdf av denne teksten i Kort oppsummert. Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden