Tobakk og rusmidler

Tobakk
Samfunnet har i de seinere åra intensivert kampen mot røyking. For unge er det forbudt å kjøpe tobakk i kiosker og dagligvarebutikker. På skolen risikerer den 12-åringen som blir tatt i å røyke, reprimande.

Utover på 2000 tallet har det vært sterk tilbakegang i andel av unge jenter og gutter som røyker. Mindre enn 10 prosent av dagens 15 åringer røyker fast. Samtidig er det stadig flere som snuser.

Alkohol
Alkohol er det klart vanligste rusmiddelet blant ungdom. I løpet av tenåra debuterer de aller fleste med bruk av alkohol.

Det norske samfunnet har et tvetydig forhold til alkohol. I ulike sosiale sammenhenger er det forventa at voksne skal drikke. Det er de som ikke drikker, som bryter sosiale koder. Når tenåringer drikker alkohol kan dette derfor betraktes som at de lærer seg en voksen væremåte — og dermed også kulturelle verdier som står sentralt i vår kultur.

Et slikt perspektiv holder ikke. Bruk av alkohol midt i tenåra er langt fra er uskyldig. Drikking blant unge er en del av et mer omfattende problemkompleks og inngår i et atferdsmønster kjennetegnet av mistilpassing, marginalisering og unge på drift. Slike ungdommer har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene. De begår også mer kriminalitet.

De lange tradisjonene når det gjelder bruk, forteller at alkohol og rus ikke bare er et problem, men også oppleves med lyse og positive sider. For mange unge alkohol, en helt selvsagt del av samværet med venner. De kollektive aspektene ved rusmiddelbruk er viktige for forståelsen av fenomenet. Å drikke sammen kan være en samværsform, uten at drikkingen nødvendigvis fører til tydelige misbruksmønstre på lengre sikt.

En rekke forskere har hevda at drikking i ungdomsalderen uttrykker en kollektiv, symbolsk handling sammenvevd med vennskapsforhold og livsstil. I et utviklingspsykologisk perspektiv kan unge menneskers eksperimentering med og bruk av rusmidler betraktes som en symbolsk markering av at han eller hun har tatt steget fra å være barn til å bli ungdom. Alkohol brukes som et middel til å markere voksenhet og en mer avansert sosial rolle.

Fordi det snakkes og skrives mye om alkoholbruk blant unge, kan mange ungdommer – og foreldre – tro at ”alle andre” drikker mer enn det de selv gjør. Mange unge overvurderer derfor også forekomsten av drikking i sin egen aldersgruppe. Dette fenomenet kalles majoritetsmisforståelsen og blei opprinnelig beskrevet av Ragnar Rommetveit i en studie av ungdom i ei lita vestlandsbygd på 1950 tallet.

Alkoholbrukens sosiale mening og innhold varierer med debuttidspunktet. Den som debuterer midt i tenåra, er samtidig midt i flokken av jamnaldrende. Svært tidlig debut med alkohol derimot forteller at grenser brytes på den måten at de unge gjør noe som de vanligvis ikke får lov til av foreldrene. De som debuterer tidlig med alkohol, har vist seg å være spesielt aktive også når det gjelder andre former for normbrytende oppførsel. Det er dokumentert en rekke ganger at tidlig debut er en sterk prediktor for seinere høyt forbruk.

Alkoholforbruket blant norske ungdommer økte gjennom 1980-tallet og 1990-tallet. Introduksjon av rusbrus gjorde at alkoholen blei tilpassa og tilsatt smaker og konsistens som de unge er fortrolige med fra småbarnsalderen. Til tross for introduksjonen av rusbrus, har likevel en rekke undersøkelser dokumentert at de unges bruk av alkohol har gått ned i løpet av 2000 tallet. I løpet av tenårene debuterer i overkant av 90 prosent med alkohol. Ut over at guttene drikker noe mer øl og brennevin mens jentene drikker mest rusbrus er det ikke vesentlige forskjeller mellom gutter og jenter. Tidspunktet for når ungdom begynner å drikke varierer mye. Rundt halvparten har debutert i 15-årsalderen.

Narkotika
Fra 1950-tallet og utover har det vokst fram bruk av nye typer rusmidler som under en fellesbetegnelse kalles narkotika. Bruk av narkotiske stoffer er, sammenliknet med alkohol, mer entydig et ungdomsfenomen. Samtidig er det slik at en del blir hengende igjen i et misbruksmønster i voksen alder. Først og fremst er det tradisjon og lovverk som skiller rusmiddelet alkohol fra de rusmidler som kalles narkotika. I et naturvitenskapelig perspektiv er det ingen prinsipielle avgjørende forskjeller mellom stoffene. Skadevirkningene av alkohol ser på lengre sikt ikke ut til å være mindre farlige enn de stoffene som med en fellesbetegnelse kalles narkotika.

I et samfunnsperspektiv fører imidlertid det forholdet at det er tillatt å drikke alkohol, mens det er forbudt å bruke stoffer som karakteriseres som narkotika, til viktige forskjeller. Både den mening rusmiddelbrukeren gir sin egen bruk, og omverdenens fortolkning og reaksjon, påvirkes av om stoffet er tillatt eller ikke. Det at et klart flertall av norske ungdommer, i løpet av tenårene, utvikler et regelmessig bruk av alkohol, mens bare et lite mindretall regelmessig bruker narkotiske stoffer, har også betydning for den sosiale mening rusmiddelbruken har for brukerne og deres omgivelser. Videre er naturligvis omsetning og spredningsmønster forskjellig avhengig av om et stoff er legalt eller ikke.

De fleste unge som bruker eller prøver ut cannabis, amfetamin, ecstasy eller andre narkotiske stoffer, utvikler ikke et varig misbruk. Selv om det ikke er noen direkte vei fra bruk av ett narkotisk stoff til et annet, viser ulike undersøkelser at sperren for de som har brukt hasj eller cannabis mot også å prøve andre stoffer, er mindre. Når unge eksperimenterer med lettere narkotiske stoffer, er det derfor grunn til å frykte at det også er flere som rekrutteres til et tyngre misbruk.

Bruk av narkotiske stoffer er i sterk grad aldersbestemt. Blant 13-åringene var det i 2002 2 prosent som hadde brukt hasj eller marihuana siste året, mot rundt 18 prosent av 17- og 18- åringene. Bruk av andre narkotiske stoffer er mer marginalt. Også for bruk av narkotiske stoffer går trenden på 2000 tallet i retning av redusert bruk i ungdomsmiljøene.