Helse og trivsel

Samtidig har mye av det daglige manuelle og fysisk krevende arbeidet blitt lettere, enklere eller helt borte. En del av denne utviklingen er at norske barn i løpet av de siste tjue åra har blitt flere kilo tyngre.

Overvekt
En landsomfattende undersøkelse konkluderer med at blant norske niåringer er 15 prosent av jentene overvektige og 5 prosent har fedme. Tilsvarende tall for niårige gutter er 13 prosent og 3 prosent. Blant 15 åringene er det 12 prosent av jentene som er overvektige og 1 prosent som har fedme. Guttene viser et litt annet mønster. 4 prosent har fedme mens 9 prosent blir karakterisert som overvektige.

En grunn til mindre fysisk aktivitet er at mange foreldre kjører barna sine til og fra skole og til ulike fritidsaktiviteter. Andre og viktigere grunner til at barn legger på seg, kan være at barn og unge i dag leker mindre, at de tilbringer en større del av dagen på skolen, og at hverdagen har blitt mer stillesittende.

Mindre aktiv lek
Det har vært hevdet at leken på mange måter har endra karakter. Den har blitt mindre fysisk utfordrende og mer kontrollert. Barnas lek foregår i langt større grad innendørs i haller og innerom. Ofte er aktivitetene kontrollert eller tilrettelagt av voksne. Når voksne styrer aktivitetene, synker aktivitetsnivået kraftig. Det tar tid å få ro, barna skal stilles på rekke, og det skal gis beskjeder. Når aktiviteten kommer i gang, må ungene ofte vente i kø før det er deres tur. Alt dette står i kontrast til barnas egen vilterhet og turbulente aktivitetsmønster.

Videre kommer at en del av institusjonaliseringens pris er at det har skjedd en passivisering og forsiktiggjøring. Personalet i skolefritidsordningen eller barnehagen kan ikke rolig se på at barna klatrer til topps i et tre, driver snøballkrig eller braser utfor en bakke i full fart på sykkel uten hjelm. Denne tendensen til å beskytte gjelder også klær. Moderne klær er varmere, men gir mindre bevegelighet.

Flere undersøkelser konkluderer med at det har skjedd en svekking av barnas motoriske ferdigheter. Denne konklusjonen er likevel dårlig dokumentert og det finnes også undersøkelser som viser resultater som går i motsatt retning.

Organisert idrett
Blant norske 12-åringer er om lag tre av fire, både blant gutter og jenter, med i organisert idrett. Det er et sterkt frafall fra organisert idrett med økende alder. Likevel deltar omlag halvparten av guttene i aldersgruppa 14−16 år i idrettskonkurranser og mer enn hver tredje jente. Hele 52 prosent av guttene og 43 prosent av jentene oppgir at de sist uke har trent i et idrettslag. I tillegg oppgir 30 prosent både av gutter og jenter at de tidligere har deltatt i idrettskonkurranser.

Egentrening
Et annet trekk er at den organiserte idretten opplever økende konkurranse. Flere velger å trimme eller trene på egen hånd og flere bruker private helsestudioer, treningssentre, aerobic eller liknende. Spesielt blant de eldre ungdommene er det mange som bruker helsestudioer.

Samla oppgir to av tre ungdommer i aldersgruppa 14 til 16 år at de er aktive i en eller annen form for idrett – fra darts og brettseiling til fotball og håndball. Når de unge skal oppgi hvilken idrett de er mest aktive i, er det store forskjeller mellom gutter og jenter. Av de som er aktive blant guttene, oppgir halvparten fotball. Blant jentene er fotball og håndball omtrent like store idretter. Tradisjonelle vinteridretter har bare liten oppslutning.

Trener mer enn før
Mye tyder på at flertallet av de unge har blitt mer fysisk aktive de siste 20 åra. Flere trener regelmessig i idrettslag eller trimmet på egen hånd, flere har drevet med ulike former for dans, flere har drevet med kampsport og ridning. Andelen som bruker kommersielle tilbud som helsestudio eller treningsstudio, har økt betydelig. Likevel har ikke dette ført til at færre er aktive i de mer tradisjonelle idrettslagene, eller til at de trimmer og trener mindre på egen hånd.

Samla ser konklusjonen ut til å være at det er liten grunn til bekymring for barns og unges fysiske aktivitetsnivå. Likevel rommer tallene store variasjoner.

Noen får en passiv livsstil
Selv om flertallet trimmer, trener eller er aktive på andre måter, er det noen som blir svært passive opp gjennom tenåra. Fascinasjonen som ligger i TV-spill og dataskjermer, gjør at leken lett blir stillesittende. Samtidig er det lettere enn før å velge bort fysiske aktiviteter. For de som ikke vil eller som ikke har et bevisst forhold til å holde kroppen i form, gir hverdagen få fysiske utfordringer.

Utviklingen innebærer at initiativ og trening for å ta vare på den fysiske helsa er et ansvar som den enkelte i større grad må ta selv. Konsekvensen kan være at mens flertallet holder seg i rimelig bra form, og enkelte trener svært mye, er det samtidig flere enn før som aldri er fysisk aktive, og som dermed er i direkte dårlig fysisk form.

Dramatisk fall i tradisjonelt friluftsliv
Et trekk i dette bildet er at det har skjedd til dels dramatiske endringer når det gjelder å utnytte de mulighetene natur og friluftsliv innbyr til. Unge drar i mindre grad på fisketur, de bruker i mindre grad naturen til matauk i form av bær og soppturer, de går mindre på ski og mindre på forturer. Disse skiftene er så sterke at det er grunn til å snakke om endring i kultur og idealer. En tydelig trend har gått fra skog og mark og tradisjonelt friluftsliv, til haller og anlegg.

Vil du vite mer? Her finner du noen forslag til litteratur som omhandler ungdom og fysisk aktivitet:

Anderssen, A., Kolle, E., Steene-Johannessen, J., Ommundsen, Y. og Andersen, L.B. (2008). Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. En kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15-åringer. Rapport IS-1533. Oslo: Helsedirektoratet/Norges idrettshøgskole.

Samdal, O., Leversen, I., Torsheim, T., Manger, M.S., Brunborg, G.S. og Wold, B. (2009). Trender i helse og livsstil blant barn og unge 1985-2005. Norske resultater fra studien "Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land.". HEMIL-rapport 3/2009. Bergen: Universitetet i Bergen.

Seippel, Ø., Strandbu, Å. og Sletten, M.A. (2011). Ungdom og trening. Endring over tid og sosiale skillelinjer. NOVA Rapport 3/11. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Strandbu, Å. og Bakken, A. (2007). Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn. NOVA Rapport 2/07. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Strandbu, Å. og Sletten, M.A. (2011). "Du skal se hun en vakker dag gutten når". Kjønnsforskjeller i norske ungdommers treningsvaner og idrettsdeltakelse. Tidsskrift for ungdomsforskning 12(2):93-113.

Vaage, O.F. (2009). Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2007. Rapporter 2009/15. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.