Barne- og likestillingsdepartementet, Helsedirektoratet og Justisdepartementet støttet utviklingskostnadene til Ungdata økonomisk med like andeler. Fram til høsten 2012 betalte kommunene selv for å gjennomføre Ungdata-undersøkelsen. Helsedirektoratet har siden 2013 finansiert Ungdata slik at dette har blitt et gratistilbud for alle kommuner og fylkeskommuner.
Sånn ble Ungdata til …
NOVA og tidligere Program for ungdomsforskning (Ungforsk) har en lang historie med å utføre spørreskjemabaserte ungdomsundersøkelser for lokalsamfunn og kommuner, som går helt tilbake til 1980-tallet. Det var først og fremst forsker og tidligere NOVA-ansatt Tormod Øia, som stod bak disse undersøkelsene. Flere av de regionale kompetansesentrene for rus har en tilsvarende lang historie, og mange kommuner har også på egenhånd gjennomført ungdomsundersøkelser.
Disse undersøkelsene har alle hatt en komponent knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og tobakk, og til ulike former for kriminell og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg har undersøkelsene i varierende grad dekket ulike sider ved de unges livsstil og livssituasjon. Det handler om forholdet til mor og far, familiens økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel og skole og utdanning.
Andre temaer er bruk av fritiden, som fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, ny informasjonsteknologi, jevnaldergruppen, vennskap, sosialt nettverk, intimitet og seksualitet. I noen grad er også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger, politikk og samfunn og psykisk helse tatt opp.
Ett av problemene var at hver av de institusjonene som utførte slike undersøkelser for kommuner, brukte egenkomponerte spørreskjemaer. Disse varierte i tillegg fra undersøkelse til undersøkelse. Undersøkelsene foregikk nokså tilfeldig, og var oftest basert på forespørsler fra enkeltkommuner.
Konsekvensen var at muligheten til å sammenligne på tvers av de enkelte undersøkelsene ble begrenset. Dette reduserte også dataenes verdi når det gjaldt muligheter til å trekke mer generelle konklusjoner − eller til å skaffe seg en oversikt over hvordan situasjonen var for ungdom er på landsbasis.
Store datamengder ble samlet inn uten at dette foregikk etter en koordinert plan, som kunne bidra til å heve både kvaliteten og nytteverdien til dataene.
Et viktig mål med Ungdata var derfor å øke verdien av de lokale undersøkelsene, både for kommuner og fylkeskommuner og for nasjonale forskningsformål. En mer samordnet innsamling av lokale data, gir de enkelte kommunene bedre mulighet til å sammenligne sine resultater og sine ungdommer, med andre kommuner.
Sånn ble Ungdata junior til …
Ungdata junior kom i gang på initiativ fra Bærum kommune i 2015. Bakgrunnen var et ønske om økt kunnskap om aldersgruppene 10 til 12 åringer, der det allerede var mye kunnskap om ungdom fra 13-19 år gjennom de ordinære Ungdata-undersøkelsene.
Hensikten var at Ungdata junior skulle bygge opp et kunnskapsgrunnlag som kommunene kunne bruke i arbeidet med tidlig innsats, og i videreutviklingen av eksisterende tjenester for aldersgruppen.
Behovet for økt kunnskap om 10–12-åringer
Alderen 10–12 år er en brytningstid mellom barndom og ungdom, der mange begynner å reise spørsmål om egen identitet, og betydningen av jevnaldrende endres. Dette er en alder hvor løsrivelse fra foreldre begynner, samtidig som at barna skal gjenkjenne og håndtere egne og andres følelser. Vaner og perspektiver er enda ikke sementert, og endringsmulighetene er derfor større i denne aldersgruppen enn blant eldre ungdom.
De første undersøkelsene
I 2016 ble det gjennomført en pilot på utvalgte barneskoler i Asker og Bærum. Forskningsinstituttet NOVA og Kompetansesenter rus – region øst, var ansvarlige for gjennomføringen.
Etter to år med spørreskjemautvikling, pilotering, revisjon og andre forberedelser, ble Ungdata junior gjennomført på alle skoler i Asker og Bærum i 2017. Barnas tilbakemeldinger viste at de satte pris på undersøkelsen og mente den ga et godt bilde av deres liv, og svarprosenten var svært høy – 90 %.
Konklusjonen fra kommunene var at med svar fra rundt 6 600 barn fikk de gode styringsdata i folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge. Resultater fra denne undersøkelsen er presentert i to rapporter skrevet av forskere ved NOVA (Løvgren & Bakken, 2017a; Løvgren & Bakken, 2017b). Disse rapportene finner du ved å trykke på lenkene for hver rapport under: