Barne- og likestillingsdepartementet, Helsedirektoratet og Justisdepartementet støttet utviklingskostnadene til Ungdata økonomisk med like andeler. Fram til høsten 2012 betalte kommunene selv for å gjennomføre Ungdata-undersøkelsen. Helsedirektoratet har siden 2013 finansiert Ungdata slik at dette har blitt et gratistilbud for alle kommuner og fylkeskommuner.

Sånn ble Ungdata til …

NOVA og tidligere Program for ungdomsforskning (Ungforsk) har en lang historie med å utføre spørreskjemabaserte ungdomsundersøkelser for lokalsamfunn og kommuner som går helt tilbake til 1980-tallet. Det var først og fremst forsker og tidligere NOVA-ansatt Tormod Øia som stod bak disse undersøkelsene. Flere av de regionale kompetansesentrene for rus har en tilsvarende lang historie, og mange kommuner har også på egen hånd gjennomført ungdomsundersøkelser.

Disse undersøkelsene har alle hatt en komponent knyttet til ungdoms bruk av rusmidler og tobakk, og til ulike former for kriminell og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg har undersøkelsene i varierende grad dekket ulike sider ved de unges livsstil og livssituasjon. Det handler om forholdet til mor og far, familiens økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel og skole og utdanning.

Andre temaer er bruk av fritiden, som fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, organisasjonsdeltakelse, ny informasjonsteknologi, jevnaldergruppen, vennskap, sosialt nettverk, intimitet og seksualitet. I noen grad er også temaer som kulturelle verdier, religiøse holdninger, politikk og samfunn og psykisk helse tatt opp.

Ett av problemene har vært at hver av de institusjonene som har utført slike undersøkelser for kommuner, har brukt egenkomponerte spørreskjemaer. Disse har i tillegg ofte variert fra undersøkelse til undersøkelse. Videre har undersøkelsene foregått nokså tilfeldig, og oftest basert på forespørsler fra enkeltkommuner.

Konsekvensen var at muligheten til å sammenligne på tvers av de enkelte undersøkelsene ble begrenset. Dette reduserte også den verdien dataene har når det gjelder muligheter til å trekke mer generelle konklusjoner − eller til å skaffe seg en oversikt over hvordan situasjonen er for ungdom er på landsbasis.

Store datamengder har blitt samlet inn uten at dette har foregått etter noen koordinert plan som kan bidra til å heve både kvaliteten og nytteverdien til dataene.

Et viktig mål med Ungdata var derfor å øke verdien av de lokale undersøkelsene, både for kommuner og fylkeskommuner og for nasjonale forskningsformål. Framfor alt gir en mer samordnet innsamling av lokale data de enkelte kommunene bedre mulighet til å sammenligne sine resultater og sine ungdommer med andre kommuner.

Sånn ble Ungdata junior til …

Ungdata junior kom i gang på initiativ fra Bærum kommune i 2015. Bakgrunnen var et ønske om økt kunnskap om aldersgruppene 10 til 12 åringer. Der det allerede var mye kunnskap om ungdom fra 13-19 år gjennom de ordinære Ungdata-undersøkelsene.

Hensikten var at Ungdata junior skulle bygge opp et kunnskapsgrunnlag som kommunene kunne bruke i arbeidet med tidlig innsats, og i videreutviklingen av eksisterende tjenester for aldersgruppen.

Behovet for økt kunnskap om 10–12-åringer

Alderen 10–12 år er en brytningstid mellom barndom og ungdom, der mange begynner å reise spørsmål om egen identitet, og betydningen av jevnaldrende endres. Dette er en alder hvor løsrivelse fra foreldre begynner, samtidig som at barna skal gjenkjenne og håndtere egne og andres følelser. Vaner og perspektiver er enda ikke sementert, og endringsmulighetene er derfor større i denne aldersgruppen enn blant eldre ungdom.

De første undersøkelsene

I 2016 ble det gjennomført en pilot på utvalgte barneskoler i Asker og Bærum. Forskningsinstituttet NOVA og Kompetansesenter rus – region øst var ansvarlige for gjennomføringen.

Etter to år med spørreskjemautvikling, pilotering, revisjon og andre forberedelser, ble Ungdata junior gjennomført på alle skoler i Asker og Bærum i 2017. Barnas tilbakemeldinger viste at de satte pris på undersøkelsen og mente den ga et godt bilde av deres liv, og svarprosenten var svært høy – 90 %.

Konklusjonen fra kommunene var at med svar fra rundt 6 600 barn fikk de gode styringsdata i folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge. Resultater fra denne undersøkelsen er presentert i to rapporter skrevet av forskere ved NOVA (Løvgren & Bakken, 2017 a ; Løvgren & Bakken, 2017 b).

Rapporter og andre publikasjoner fra Ungdata junior

Samlerapport for Ungdata junior-undersøkelser gjennomført i 2017 og 2018

I 2017 og 2018 deltok i alt 15 529 barn i Ungdata junior-undersøkelsen som ble gjennomført i 21 kommuner og i to delbydeler i Oslo (et utvalg skoler i to bydeler). I rapporten presenteres hovedresultater fra alle Ungdata junior-undersøkelsene som ble gjennomført i 2017 og 2018 (Ungdata junior 2017-2018). 

Ett av de viktigste resultatene fra Ungdata junior er at de aller fleste barn forteller om at de har det bra. Barna sier i all hovedsak at de er fornøyd med det livet de lever, og at de har alt de ønsker seg i livet. Den store majoriteten av barna rapporterer altså om høy livskvalitet, noe som både gjelder når barna blir spurt om hvordan de har det generelt, og om hvordan de har det med foreldrene sine, med vennene sine, på skolen og i fritida.

Metoderapport

Mette Løvgren (NOVA) og Stian Overå (KORUS Øst) har utarbeidet en metoderapport (Ungdata junior 2017. Metoderapport) etter gjennomføringen av de første Ungdata junior-undersøkelsene i Asker og Bærum i 2017. 

Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data fra spørreundersøkelsen og kvalitative data fra tre kilder: klasseromsobservasjoner fra gjennomføringen av undersøkelsen, svar på åpne spørsmål i spørreskjemaet og intervjuer med barn som deltok i undersøkelsen.

Hovedkonklusjonen er at spørreskjemaet fungerte godt, og at metoden for gjennomføring var vellykket. Deltakerne ga uttrykk for at skjemaet samlet sett ga et godt bilde av deres liv, og at å delta i undersøkelsen var fint. Noen punkter for forbedringer ble også identifisert. Spørreskjemaet bør reduseres i omfang, og enkelte formuleringer bør bli tydeliggjort. I tillegg må NOVA gjennomgå informasjonsrutinene, slik at vi sikrer at foresatte og barn får informasjonen de har krav på.

Kunnskapsoppsummering

Sommeren 2018 ble notatet Studier av velferd og livskvalitet hos barn publisert. Dette er en kunnskapsoppsummering om hva vi i dag vet om barn, velferd og livskvalitet. Prosjektet kom i gang da det ble bestemt å prøve ut Ungdata junior, fordi man så et behov for økt kunnskap om barns velferd og livskvalitet. Notatet er skrevet at Miriam Evensen (Folkehelseinstituttet) og Mette Løvgren (NOVA).

Andre publikasjoner

Grethe A. Cederkvist, avdelingsleder i skolehelsetjenesten for barn og prosjektleder Ungdata junior i Bærum kommune, har skrevet kronikken Hvordan bruke resultatene fra Ungdata junior? – fra et helseperspektiv på forebygging.no. 

NOVA har utarbeidet nøkkeltallsrapporter for alle kommuner som har gjennomført Ungdata junior siden 2018. Du kan søke etter nøkkeltallsrapporter her.