Hva er Ungdata junior?

Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv. Livskvalitet, helse, venner, skoletrivsel, fritidsaktiviteter og forhold til foreldre er noe av det barna blir spurt om.

De første Ungdata junior-undersøkelsene ble gjennomført i Asker og Bærum i 2017. I 2018 gjennomførte ytterligere 21 kommuner og delbydeler undersøkelsen. Til sammen har mer enn 15500 barn deltatt i Ungdata junior, og i 2019 gjennomføres undersøkelsen i enda flere kommuner.

Ungdata junior-undersøkelsene er anonyme, og det er frivillig å delta. For at undersøkelsen skal gi et godt bilde av situasjonen i kommunen, er det viktig at så mange som mulig deltar. Dette er en mulighet for barn i kommunen til å fortelle politikere, myndigheter og forskere om hvordan deres liv er.

Hva brukes resultatene til?

Resultatene fra Ungdata junior-undersøkelsen vil bli brukt i kommunenes arbeid med denne aldersgruppen. Data fra undersøkelsen vil også kunne brukes i forsknings- og utviklingsprosjekter, for å framskaffe ny kunnskap om barns oppvekstsvilkår.

Økt kunnskap om 10–12 åringer

Alderen 10–12 år er en brytningstid mellom barndom og ungdom, der mange begynner å reise spørsmål om egen identitet, og betydningen av jevnaldrende endres. Dette er en alder hvor løsrivelse fra foreldre begynner, samtidig som barna skal gjenkjenne og håndtere egne og andres følelser. Vaner og perspektiver er enda ikke sementert, og endringsmulighetene er derfor større i denne aldersgruppen enn blant eldre ungdom.

Per dags dato vet vi allikevel mindre om barn i alderen 10–12 år, sammenlignet med yngre og eldre aldersgrupper. Ungdata junior vil bidra med kunnskap som kommunene kan bruke i arbeidet med tidlig innsats, og i videreutviklingen av eksisterende tjenester for denne aldersgruppen.

Informasjonsvideo Ungdata junior

Informasjonsskriv til foresatte og barn om Ungdata junior (pdf).

Hvordan gjennomføres Ungdata junior?

Undersøkelsen finner sted i skoletiden ved at barna svarer på et elektronisk spørreskjema. Deltakelse foregår ved at barna logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode.

Spørreskjemaet

I spørreskjemaet blir barna stilt spørsmål innenfor følgende hovedtemaer:

  1. Livskvalitet
  2. Foreldre
  3. Venner
  4. Skole
  5. Nærområdet
  6. Fritiden
  7. Mobbing
  8. Helse

Personvern og etikk

Anonymitet

Undersøkelsen er anonym, så det er ikke mulig å identifisere enkeltelever gjennom de data som samles inn. Det blir ikke spurt om navn eller andre personidentifiserende opplysninger i spørreskjemaet. Ingen enkeltpersoner vil kunne gjenkjennes når resultatene fra undersøkelsen offentliggjøres.

Frivillighet

Det er frivillig å delta i undersøkelsen og barna står selv fritt til å velge å ikke delta. Foresatte kan reservere sine barn fra å delta. Dette gjør de ved å gi beskjed til kontaktlærer i forkant av undersøkelsen. De som svarer på undersøkelsen kan hoppe over enkeltspørsmål hvis de ønsker det.

Informert samtykke

I forkant av undersøkelsen vil alle foresatte få tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen fra skolen. Samtykke til å delta skal være informert, det vil si at foresatte og barn skal være kjent med hensikten med undersøkelsen.

Hvem er ansvarlig?

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus) har ansvar for gjennomføringen av Ungdata junior-undersøkelsene i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus Vest BergenKoRus Vest StavangerKoRus Midt-NorgeKoRus ØstKoRus SørKoRus NordKoRus Oslo).

NOVA har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for undersøkelsene, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer.

KoRus bistår kommunene i sin region med planlegging av undersøkelsen, utforming av spørreskjema, og veiledning om gjennomføringen. KoRus kan også, etter nærmere avtale med kommunen, delta i den lokale drøftingen av resultatene fra undersøkelsen.

Helsedirektoratet finansierer Ungdata junior over statsbudsjettet for 2019.

Les mer om Ungdatasenterets samarbeidspartnere.

Utviklingen av Ungdata junior

Ungdata junior kom i gang på Bærum kommunes initiativ i 2015, og i 2016 ble det gjennomført en pilot på noen barneskoler i Asker og Bærum. Forskningsinstituttet NOVA og Kompetansesenter rus – region øst var ansvarlige for gjennomføringen.

Etter to år med spørreskjemautvikling, pilotering, revisjon og andre forberedelser, ble Ungdata junior gjennomført på alle skoler i Asker og Bærum i 2017. Barnas tilbakemeldinger viste at de satte pris på undersøkelsen og mente den ga et godt bilde av deres liv, og svarprosenten var svært høy – 90 %. Med svar fra rundt 6 600 barn fikk kommunene gode styringsdata i folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge. Resultater fra denne undersøkelsen er presentert i to rapporter skrevet av forskere ved NOVA (Løvgren & Bakken 2017a; b). Rapportene er tilgjengelige på ungdata.no.

Les mer om undersøkelsene i Viten og Praksis.

Rapporter og andre publikasjoner

Samlerapport for Ungdata junior-undersøkelser gjennomført i 2017 og 2018

I 2017 og 2018 deltok i alt 15 529 barn i Ungdata junior-undersøkelsen som ble gjennomført i 21 kommuner og i to delbydeler i Oslo (et utvalg skoler i to bydeler). I rapporten presenteres hovedresultater fra alle Ungdata junior-undersøkelsene som ble gjennomført i 2017 og 2018 (Ungdata junior 2017-2018). 

Ett av de viktigste resultatene fra Ungdata junior er at de aller fleste barn forteller om at de har det bra. Barna sier i all hovedsak at de er fornøyd med det livet de lever, og at de har alt de ønsker seg i livet. Den store majoriteten av barna rapporterer altså om høy livskvalitet, noe som både gjelder når barna blir spurt om hvordan de har det generelt, og om hvordan de har det med foreldrene sine, med vennene sine, på skolen og i fritida.

Metoderapport

Mette Løvgren (NOVA) og Stian Overå (KoRus Øst) har utarbeidet en metoderapport (Ungdata junior 2017. Metoderapport) etter gjennomføringen av de første Ungdata junior-undersøkelsene i Asker og Bærum i 2017. 

Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data fra spørreundersøkelsen og kvalitative data fra tre kilder: klasseromsobservasjoner fra gjennomføringen av undersøkelsen, svar på åpne spørsmål i spørreskjemaet og intervjuer med barn som deltok i undersøkelsen.

Hovedkonklusjonen er at spørreskjemaet fungerte godt, og at metoden for gjennomføring var vellykket. Deltakerne ga uttrykk for at skjemaet samlet sett ga et godt bilde av deres liv, og at å delta var fint. Noen punkter for forbedringer ble også identifisert. Spørreskjemaet bør reduseres i omfang, og enkelte formuleringer bør bli tydeliggjort. I tillegg må NOVA gjennomgå informasjonsrutinene, slik at vi sikrer at foresatte og barn får informasjonen de har krav på.

Kunnskapsoppsummering

Sommeren 2018 ble notatet Studier av velferd og livskvalitet hos barn publisert. Dette er en kunnskapsoppsummering om hva vi i dag vet om barn, velferd og livskvalitet. Prosjektet kom i gang da det ble bestemt å prøve ut Ungdata junior, fordi man så et behov for økt kunnskap om barns velferd og livskvalitet. Notatet er skrevet at Miriam Evensen (Folkehelseinstituttet) og Mette Løvgren (NOVA).

Andre publikasjoner

Grethe A. Cederkvist, avdelingsleder i skolehelsetjenesten for barn og prosjektleder Ungdata junior i Bærum kommune, har skrevet kronikken Hvordan bruke resultatene fra Ungdata junior? – fra et helseperspektiv på forebygging.no. 

NOVA har utarbeidet nøkkeltallsrapporter for alle kommuner som har gjennomført Ungdata junior i perioden 2018-2019. Disse finner du på kommunenes nettsider på www.ungdata.no

Til toppen