Ungdata junior

Ungdata junior er Ungdatas spørreundersøkelse til elever på mellomtrinnet (5.–7. trinn). Siden 2017 har omlag 110 000 barn i alderen 10-12 år deltatt i Ungdata junior.

Formålet med Ungdata junior-undersøkelsen er å kartlegge de mest sentrale områdene i barns liv. Barna som svarer på undersøkelsen får spørsmål om livskvalitet, helse, venner, skoletrivsel, fritidsaktiviteter og forhold til foreldre.

Økt kunnskap om 10–12 åringer

Alderen 10–12 år er en brytningstid mellom barndom og ungdom, der mange begynner å reise spørsmål om egen identitet, og betydningen av jevnaldrende endres. Dette er en alder hvor løsrivelse fra foreldre begynner, samtidig som barna skal gjenkjenne og håndtere egne og andres følelser. Vaner og perspektiver er enda ikke sementert, og endringsmulighetene er derfor større i denne aldersgruppen enn blant eldre ungdom.

Per dags dato vet vi allikevel mindre om barn i alderen 10–12 år, sammenlignet med yngre og eldre aldersgrupper. Ungdata junior vil bidra med kunnskap som kommunene kan bruke i arbeidet med tidlig innsats, og i videreutviklingen av eksisterende tjenester for denne aldersgruppen.

9 gode grunner til å gjennomføre Ungdata junior

Informasjonsvideo Ungdata junior

Informasjonsskriv til foresatte og barn på norsk og flere språk

Hva brukes resultatene til?

Resultatene fra Ungdata junior-undersøkelsen brukes i kommunenes arbeid med denne aldersgruppen. Data fra undersøkelsen vil også kunne brukes i forsknings- og utviklingsprosjekter, for å framskaffe ny kunnskap om barns oppvekstsvilkår.

Hvordan gjennomføres Ungdata junior?

I likehet med Ungdata-undersøkelsene til ungdom, på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, gjennomføres Ungdata junior i skoletiden ved at elevene svarer på et elektronisk spørreskjema. Deltakelse foregår ved at barna logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode.

Spørreskjemaet

I spørreskjemaet blir barna stilt spørsmål innenfor følgende hovedtemaer:

  1. Livskvalitet
  2. Foreldre
  3. Venner
  4. Skole
  5. Nærområdet
  6. Fritiden
  7. Mobbing
  8. Helse

Personvern

Les om personvern i Ungdata-undersøkelsene her

Hvem er ansvarlig?

Som for Ungdata-undersøkelsene for ungdom, er det Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet som har ansvar for gjennomføringen av Ungdata junior-undersøkelsene, i samarbeid med landets sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KORUS Vest BergenKORUS Vest StavangerKORUS Midt-NorgeKORUS ØstKORUS SørKORUS NordKORUS Oslo).

NOVA har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for undersøkelsene, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer.

KORUS bistår kommunene i sin region med planlegging av undersøkelsen, utforming av spørreskjema, og veiledning om gjennomføringen. KORUS kan også, etter nærmere avtale med kommunen, delta i den lokale drøftingen av resultatene fra undersøkelsen.

Helsedirektoratet finansierer Ungdata junior over statsbudsjettet.

Les mer om Ungdatasenterets samarbeidspartnere.

Utviklingen av Ungdata junior

Ungdata junior kom i gang på Bærum kommunes initiativ i 2015, og i 2016 ble det gjennomført en pilot på noen barneskoler i Asker og Bærum. Forskningsinstituttet NOVA og Kompetansesenter rus – region øst var ansvarlige for gjennomføringen.

Etter to år med spørreskjemautvikling, pilotering, revisjon og andre forberedelser, ble Ungdata junior gjennomført på alle skoler i Asker og Bærum i 2017. Barnas tilbakemeldinger viste at de satte pris på undersøkelsen og mente den ga et godt bilde av deres liv, og svarprosenten var svært høy – 90 %. Med svar fra rundt 6 600 barn fikk kommunene gode styringsdata i folkehelsearbeidet rettet mot barn og unge. Resultater fra denne undersøkelsen er presentert i to rapporter skrevet av forskere ved NOVA (Løvgren & Bakken 2017a; b). 

Ungdata junior-undersøkelsene er anonyme, og det er frivillig å delta. For at undersøkelsen skal gi et godt bilde av situasjonen i kommunen, er det viktig at så mange som mulig deltar. Dette er en mulighet for barn i kommunen til å fortelle politikere, myndigheter og forskere om hvordan deres liv er.

Ungdata junior 2017. Asker kommune

Ungdata junior 2017. Bærum kommune

Les mer om undersøkelsene i Viten og Praksis.

Rapporter og andre publikasjoner

Alle kommuner som gjennomfører Ungdata junior får en egen resultatrapport med nøkkeltall for barna i sin kommune. Rapportene finner du på Ungdatas søkerside for kommunerapporter.

Den første rapporten med samlede resultater for alle kommuner ble publisert i 2019, og viser resultater for de som gjennomførte Ungdata junior i 2017 og 2018 (les mer om dette under).

I løpet av 2021 vil NOVA publisere en rapport som viser samlede resultater fra alle Ungdata junior-undersøkelsene som er gjennomført fra oppstarten i 2017 til og med 2021. Planlagt publisering av rapporten er desember 2021.

Samlerapport for Ungdata junior-undersøkelser gjennomført i 2017 og 2018

I 2017 og 2018 deltok i alt 15 529 barn i Ungdata junior-undersøkelsen som ble gjennomført i 21 kommuner og i to delbydeler i Oslo (et utvalg skoler i to bydeler). I rapporten presenteres hovedresultater fra alle Ungdata junior-undersøkelsene som ble gjennomført i 2017 og 2018. Her kan du lese rapporten Ungdata junior 2017-2018

Ett av de viktigste resultatene fra Ungdata junior er at de aller fleste barn forteller om at de har det bra. Barna sier i all hovedsak at de er fornøyd med det livet de lever, og at de har alt de ønsker seg i livet. Den store majoriteten av barna rapporterer altså om høy livskvalitet, noe som både gjelder når barna blir spurt om hvordan de har det generelt, og om hvordan de har det med foreldrene sine, med vennene sine, på skolen og i fritida.

Metoderapport

Mette Løvgren (NOVA) og Stian Overå (KORUS Øst) utarbeidet rapporten Ungdata junior 2017. Metoderapport etter gjennomføringen av de første Ungdata junior-undersøkelsene i Asker og Bærum i 2017. 

Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data fra spørreundersøkelsen og kvalitative data fra tre kilder: klasseromsobservasjoner fra gjennomføringen av undersøkelsen, svar på åpne spørsmål i spørreskjemaet og intervjuer med barn som deltok i undersøkelsen.

Hovedkonklusjonen er at spørreskjemaet fungerte godt, og at metoden for gjennomføring var vellykket. Deltakerne ga uttrykk for at skjemaet samlet sett ga et godt bilde av deres liv, og at å delta var fint. Noen punkter for forbedringer ble også identifisert. Spørreskjemaet bør reduseres i omfang, og enkelte formuleringer bør bli tydeliggjort. I tillegg må NOVA gjennomgå informasjonsrutinene, slik at vi sikrer at foresatte og barn får informasjonen de har krav på.

Kunnskapsoppsummering

Notatet Studier av velferd og livskvalitet hos barn (Evensen & Løvgren 2018) er en kunnskapsoppsummering om barn, velferd og livskvalitet.

Andre publikasjoner

Grethe A. Cederkvist, avdelingsleder i skolehelsetjenesten for barn og prosjektleder Ungdata junior i Bærum kommune, har skrevet kronikken Hvordan bruke resultatene fra Ungdata junior? – fra et helseperspektiv på forebygging.no. 

NOVA har utarbeidet nøkkeltallsrapporter for alle kommuner som har gjennomført Ungdata junior i perioden 2018-2019. Disse finner du på Ungdatas nettside med kommunerapporter

Til toppen