Hvorfor Ungdata?

• Ungdata gir ungdomsskoleelever mulighet til å fortelle lokalpolitikere, forskere og andre hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Dette skjer gjennom en anonym spørreundersøkelse som gjennomføres i klasserommet med en voksen til stede.
• Målet med Ungdata er å innhente statistikk om ungdoms oppvekstsituasjon, som kommunen kan bruke i arbeidet med å gjøre hverdagen til ungdom bedre.
• Det er også et mål å samle inn forskningsdata som kan brukes i ulike forskningsprosjekter.
• Gjennom Ungdata vil samfunnet få oppdatert kunnskap om hvordan ungdom har det, og hva de gjør på fritiden – lokalt, regionalt, nasjonalt og over tid.
• Stortinget har bestemt at kommuner over hele landet skal få tilbud om å gjennomføre Ungdata.

Hvorfor spør vi ungdommene?

• Ungdom er de som vet best hvordan akkurat ungdom har det. Det er også de som har best oversikt over hva de driver med på fritiden. Derfor blir ungdommene spurt.
• Ungdommene blir også spurt fordi det gir dem en mulighet til å være med å påvirke beslutninger i samfunnet som angår dem.
• De kan selv bestemme om de vil være med eller ikke. Foresatte kan likevel reservere ungdommen sin fra å være med (se under).

Hvordan foregår undersøkelsen?

• Undersøkelsen gjennomføres i klasserommet med en lærer eller annen voksen til stede.
• Det er satt av én skoletime. Timen starter med at elevene får informasjon om undersøkelsen.
• Alle blir informert om at det er de selv som bestemmer om de vil være med eller ikke, og at det ikke får noen konsekvenser for dem om de ikke vil være med
• Elever som ønsker å være med, logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode som ikke kan knyttes til den som svarer.
• Elevene svarer ved å krysse av i spørreskjemaet.
• Det er mulig å svare på norsk, engelsk eller nord-samisk. De som ønsker det, kan få lest opp spørsmålene. I så fall må de bruke hodetelefoner.
• Noen elever kan ha behov for tilrettelegging for å kunne delta. Skolen har mottatt informasjon om ulike måter dette kan skje på.

Hva blir ungdommene spurt om?

• Spørreskjemaet er omfattende og handler om viktige sider ved ungdoms hverdagsliv.
• De får spørsmål om vennskap, familie, skole, nærmiljø, fritidsaktiviteter, mediebruk, mobbing, helse, trivsel, søvn og livskvalitet.
• Det er også spørsmål om psykiske helseplager, om rusmidler, regelbrudd, mobbing, vold og seksuell trakassering.
• Også elevenes kjønn og klassetrinn blir kartlagt.
• Foresatte får informasjon om undersøkelsen fra skolen minst 14 dager før undersøkelsen gjennomføres. I informasjonen følger det med en lenke til spørreskjemaet.

Ungdom velger selv om de vil delta

• Det er frivillig å delta i forskning. Selv om undersøkelsen foregår på skolen, skal ingen føle seg tvunget til å være med.
• Ungdommene skal få god informasjon om undersøkelsen før de eventuelt bestemmer seg for å være med.
• Alle som deltar i undersøkelsen, blir informert om at de kan hoppe over spørsmål som de opplever som vanskelige, eller som de ikke ønsker å svare på.
• Ungdommene kan trekke seg fra undersøkelsen underveis uten at de trenger å gi noen forklaring.

Personvern

• Undersøkelsen blant elever på ungdomstrinnet gjennomføres anonymt.
• Alle svar vil bli behandlet strengt fortrolig. Verken lærere eller andre ansatte i kommunen vil få tilgang til data som kan brukes for å identifisere hva enkeltpersoner har svart.
• Kun forskere og rådgivere i prosjektet og firmaet som registrerer besvarelsene, vil få tilgang til alle opplysningene som samles inn.

Samtykke fra foresatte

• Du som foresatt bestemmer om ditt barn skal få muligheten til å være med i undersøkelsen eller ikke.
• Hvis du ønsker at barnet ditt skal være med, trenger du ikke å foreta deg noe.
• Hvis du ikke ønsker at barnet ditt skal være med, må du gi beskjed til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter.
• De som ikke er med på undersøkelsen, vil gjøre vanlige skoleting.

Beredskap

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige. Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ungdata brukes av den enkelte til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være noen som følger opp hva den enkelte har svart.

Alle som deltar i undersøkelsen, blir informert før undersøkelsen starter om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no) om de ønsker å snakke med en voksen.

Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres, og er klare om det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både i forkant og etterkant av undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til dersom de har behov for å snakke med noen.

Resultatene fra undersøkelsen

• Resultater fra undersøkelsen vil bli offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan ungdomsgruppen som helhet har svart, eller hvordan ulike grupper har svart (f.eks. gutter og jenter). Ingen enkeltpersoner skal kunne gjenkjennes når resultatene fra undersøkelsen offentliggjøres.
• Rapporter med resultater for den enkelte kommune blir normalt offentliggjort noen måneder etter at undersøkelsen er ferdig.
• Rapporter som viser resultatene for ulike kommuner og for hele Norge kan lastes ned fra nettsiden til Ungdata (ungdata.no).
• Kommunen har ansvar for å at resultatene tas i bruk i sin kommune. Følg gjerne med i lokale medier.

Hvem står bak undersøkelsen?

• Forskningsinstituttet NOVA på OsloMet er ansvarlig for undersøkelsen.
• Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med KORUS på oppdrag fra de kommunene som ønsker en Ungdata-undersøkelse.
• KORUS bistår kommunen i planlegging, gjennomføring og oppfølging av resultater i etterkant (korus.no).
• NOVA mottar årlig bevilgning fra Helsedirektoratet for å kunne tilby Ungdata til kommunene.
• Ungdata er gratis for kommunene å bruke.

NOVA

NOVA er et forskningsinstitutt som forsker på blant annet ungdom og oppvekst. NOVA er en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om NOVA her (oslomet.no).

KORUS

KORUS er en forkortelse for Kompetansesenter for rusfeltet og består av syv sentre som jobber med kunnskap om rusfeltet. Deres oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Les mer om KORUS her (korus.no).