Informasjon til foresatte til elever på videregående skole

Hvorfor Ungdata?

Ungdata gir elever på videregående mulighet til å fortelle lokalpolitikere, forskere og andre hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Dette skjer gjennom en spørreundersøkelse som gjennomføres i klasserommet med en voksen til stede.
Målet med Ungdata er å innhente statistikk om ungdoms oppvekstsituasjon, som kommunen kan bruke i arbeidet med å gjøre hverdagen til ungdom bedre.
Det er også et mål å samle inn forskningsdata som kan brukes i ulike forskningsprosjekter.
Gjennom Ungdata vil samfunnet få oppdatert kunnskap om hvordan ungdom har det, og hva de gjør på fritiden – lokalt, regionalt, nasjonalt og over tid.
Stortinget har bestemt at kommuner over hele landet skal få tilbud om å gjennomføre Ungdata.

Hvorfor spør vi ungdommene?

Ungdom er de som best vet hvordan akkurat ungdom har det. Det er også de som har best oversikt over hva de driver med på fritiden. Derfor blir ungdommene spurt.
Ungdommene blir også spurt fordi det gir dem en mulighet til å være med å påvirke beslutninger i samfunnet som angår dem.
De kan selv bestemme om de vil være med eller ikke. Foresatte kan likevel reservere ungdommen sin fra å være med (se under).

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen gjennomføres i klasserommet med en lærer eller annen voksen til stede.
Det er satt av én skoletime. Timen starter med at elevene får informasjon om undersøkelsen.
Alle blir informert om at det er de selv som bestemmer om de vil være med eller ikke, og at det ikke får noen konsekvenser for dem om de ikke vil være med
Elever som ønsker å være med, logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode som ikke kan knyttes til den som svarer.
Elevene svarer ved å krysse av i spørreskjemaet. Det er mulig å svare på norsk, engelsk eller nord-samisk.
De som ønsker det, kan få lest opp spørsmålene. I så fall må de bruke hodetelefoner.

Hva blir ungdommene spurt om?

Spørreskjemaet er omfattende og handler om viktige sider ved ungdoms hverdagsliv.
De får spørsmål om vennskap, familie, skole, nærmiljø, fritidsaktiviteter, mediebruk, mobbing, helse, trivsel, søvn og livskvalitet.
Det er også spørsmål om psykiske helseplager, om rusmidler, seksualitet, regelbrudd, mobbing, vold og seksuell trakassering.
Det er også spørsmål om kjønn, klassetrinn og familiebakgrunn (f.eks. landbakgrunn/etnisitet, bosituasjon og foresattes utdanningsnivå).
Foresatte får informasjon om undersøkelsen fra skolen minst 14 dager før undersøkelsen gjennomføres. I brevet følger informasjon til de som ønsker å se spørreskjemaet.

Ungdom velger selv om de vil delta

Det er frivillig å delta i forskning. Selv om undersøkelsen foregår på skolen, skal ingen føle seg tvunget til å være med.
Ungdommene skal få god informasjon om undersøkelsen før de eventuelt bestemmer seg for å være med.
Alle som deltar i undersøkelsen, blir informert om at de kan hoppe over spørsmål som de opplever som vanskelige, eller som de ikke ønsker å svare på.
Ungdommene kan trekke seg fra undersøkelsen underveis uten at de trenger å gi noen forklaring.
Foresatte til elever under 18 år kan reservere sin ungdom fra å delta. Foresatte må da gi beskjed til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter.

Beredskap

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige. Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ungdata brukes av den enkelte til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være noen som følger opp hva den enkelte har svart.

Alle som deltar i undersøkelsen, blir informert før undersøkelsen starter om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no) om de ønsker å snakke med en voksen.

Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres, og er klar om det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både i forkant og etterkant av undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til dersom de har behov for å snakke med noen.

Resultatene fra undersøkelsen

Resultater fra undersøkelsen vil bli offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan ungdomsgruppen som helhet har svart, eller hvordan ulike grupper har svart (f.eks. gutter og jenter).
Rapporter med resultater for den enkelte kommune blir normalt offentliggjort noen måneder etter at undersøkelsen er ferdig.
Rapporter som viser resultatene for ulike kommuner og for hele Norge kan lastes ned fra nettsiden til Ungdata (ungdata.no).
Kommunen har ansvar for å at resultatene tas i bruk i sin kommune. Følg gjerne med i lokale medier.

Personvern

Spørreskjemaet til elevene i videregående inneholder noen bakgrunnsspørsmål som gir en sjanse for å identifisere enkelte deltakere. Blant annet samles det inn opplysninger om kjønn og klassetrinn, hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram eleven går på, og om landbakgrunn.

Selv om verken navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger kartlegges, regnes dataene på videregående som personopplysninger.

Du som foresatt skal vite at personvernet til deltakerne er godt ivaretatt gjennom undersøkelsen. Verken lærere eller andre ansatte i kommunen vil få tilgang til svar som kan brukes for å identifisere hva den enkelte har svart. Ingen enkeltpersoner vil bli gjenkjent når resultater fra undersøkelsen publiseres. Ingen vil bli kontaktet på noe som helst vis etter å ha deltatt i undersøkelsen.

Data med personopplysninger vil bli oppbevart på et sikkert sted i fem år. Etter det blir data anonymisert og lagret for videre bruk til forsknings- og utviklingsformål.

Et begrenset antall personer har tilgang til data med personopplysninger. De som har tilgang, er forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll). Det er kun ansatte som faktisk skal arbeide med data fra Ungdata som vil få tilgang, og de må skrive under på at de vil behandle personopplysningene konfidensielt.

Elever på videregående som deltar i Ungdata, har rett til å be om å få se hvilke personopplysninger som er registrert om dem. De kan også be om retting og sletting av disse opplysningene. Sjansen er liten for at disse rettighetene kan oppfylles, siden det ikke samles inn navn eller andre direkte personopplysninger. Deltakerne har rett til å protestere og klage til Datatilsynet.

Det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger er at Ungdata ivaretar viktige samfunnsinteresser og at formålet er forskning.

Undersøkelsen på videregående innebærer behandling av det som i henhold til GDPR-regelverket (personvernforordningen) defineres som «særlige kategorier av personopplysninger av svært personlig karakter og i stort omfang». NOVA har sammen med Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD Norsk senter for forskningsdata) foretatt en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) (pdf).

Sikt har vurdert at behandlingen av personopplysninger i prosjektet er i samsvar med personopplysningsloven. DPIA er vurdert av personvernombudet ved OsloMet og godkjent av instituttdirektøren ved NOVA (Prosjekttittel: Ungdata 2024, prosjektnummer 844317).

Dersom du har spørsmål om personvern, kan du sende e-post til prosjektleder ved NOVA: ungdata@oslomet.no. Du kan også kontakte personvernombudet ved OsloMet på e-post: personvernombud@oslomet.no.

Hvem står bak undersøkelsen?

Forskningsinstituttet NOVA på OsloMet er ansvarlig for undersøkelsen.
Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med KORUS på oppdrag fra de kommunene som ønsker en Ungdata-undersøkelse.
KORUS bistår kommunen i planlegging, gjennomføring og oppfølging av resultater i etterkant.
NOVA mottar årlig bevilgning fra Helsedirektoratet for å kunne tilby Ungdata til kommunene.
Ungdata er gratis for kommunene å bruke.

NOVA

NOVA er et forskningsinstitutt som forsker på blant annet ungdom og oppvekst. NOVA er en del av OsloMet – storbyuniversitetet. Les mer om NOVA her (oslomet.no).

KORUS

KORUS er en forkortelse for Kompetansesenter for rusfeltet og består av syv sentre som jobber med kunnskap om rusfeltet. Deres oppdragsgiver er Helsedirektoratet. Les mer om KORUS her (korus.no).

Sikt

Sikt er Kunnskapssektorens tjenesteleverandør som blant annet hjelper universiteter og forskningsinstitusjoner med å sikre at forskningsprosjekter og undersøkelser gjennomføres i tråd med personvernregelverket. Sikt er en virksomhet som ligger under Kunnskapsdepartementet. Les mer om Sikt her (sikt.no). Sikt kan kontaktes ved å sende e-post til personverntjenester@sikt.no.