Dette er hovedfunnene i en ny rapport fra prosjektet «Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge» ved NOVA, HiOA. Forskerne Viggo Vestel og Anders Bakken har stilt 8 500 Oslo-ungdommer i alderen 16–19 år spørsmål om hvordan de stiller seg til holdninger som står sterkt i ytterliggående islamistiske og høyreradikale miljøer.

‒ Vi snakker her om forestillinger som vanligvis har plass helt i yttergrensene av det politiske landskapet, som at islam generelt truer norsk kultur og norske verdier, eller at Vesten generelt truer islamske verdier, forteller Viggo Vestel, som også har undersøkt i hvilken grad ungdom forsvarer bruk av vold for å oppnå endringer i samfunnet.

Voldelige ekstremistiske holdninger får liten støtte blant ungdom generelt

‒ Hovedfunnet vårt er oppløftende. I undersøkelsen er det svært få ungdommer som både forsvarer politisk motivert vold samtidig som de går langt i å støtte andre ekstremistiske holdninger, sier Anders Bakken.

‒ Dette er et viktig funn, for det er trolig at de mest alvorlige tilfellene av ekstremisme oppstår der hele «pakken» av ekstreme standpunkter kommer til uttrykk samtidig, legger han til.

Samtidig viser studien at mange unge går langt i å støtte noen av enkelstandpunktene som inngår i ekstremisters verdensbilde. Studien viser at:

• Seks av ti mener at det i dag foregår en krig mellom Vesten og islam.
• Tre av ti mener at Vesten generelt truer islamsk kultur og verdier, og nesten like mange mener at islam generelt truer norsk kultur og verdier.
• Om lag seks prosent går langt i å støtte de unge menneskene som har dratt til Syria for å kjempe med våpen.
• Tre prosent forsvarer i stor grad «at noen bruker vold for å oppnå politiske endringer i dagens Norge» eller i «dagens Europa».  

Vestel understreker at funnene ikke bør tolkes som direkte tegn på at mange ungdommer støtter ekstremister eller identifiserer seg som ytterliggående islamkritikere eller radikale islamister. ‒ Likevel mener vi at tallene er viktige, fordi de sier noe om «omlandet» av holdninger og standpunkter som ekstremistmiljøer kan ha å spille på blant ungdom generelt, utdyper han.

‒ Hva som ligger i at tre prosent av ungdommene forsvarer politisk motivert voldsbruk, kan undersøkelsen ikke si noe direkte om. Det kan handle om villighet til å slåss med politiet i lovlige eller ulovlige demonstrasjoner eller om å få et actionkick, og for noen kan det det også innebære støtte til terrorhandlinger, understreker Vestel og Bakken.

Verdenshendelser farger de unges oppfatninger

‒ Noe av det som overrasket oss mest i undersøkelsen, var at et betydelig flertall av ungdommene mener at det i dag foregår en krig mellom Vesten og islam, uttaler Vestel.

At seks av ti ungdommer mener dette, reflekterer de senere årenes samfunnsutvikling, mener Vestel. ‒ Vi må huske på at disse ungdommene har vokst opp i en spent geopolitisk situasjon der konfliktene mellom Vesten og de vestlige allierte på den ene siden og muslimske grupperinger og muslimsk sivilbefolkning på den andre siden har blitt trappet opp.

De unge kjenner til krigssonene i Afghanistan og Irak, USAs fangebehandling på Guantánamo, kaoset i Syria og Gazakrigene. Mange – særlig i muslimske miljøer – kjenner den anti-Vestlige og anti-amerikanske retorikken. Enkelte kan også ha familie og nære venner som er rammet i disse urolige områdene.

For ungdom er sosiale medier en viktig kilde til kunnskap, og konspirasjonsteorier finnes det mange av. I vanlige medier har jihadistisk terror dominert nyhetsbildet gjennom hele oppveksten til de som i dag er tenåringer. Strømmen av flyktninger fra krig og diktatorregimer i Afrika og i Midtøsten skaper ytterligere engstelse for konsekvensene av den spente internasjonale politiske situasjonen som nå også rammer vårt eget land. I nyere tid minner 22. juli-grusomheten oss på at høyreorientert terror også hører med i dette bildet.

Flere i den pro-islamske leiren som støtter politisk motivert vold

Studien viser at det er forskjell mellom de som har radikale holdninger på den pro-islamistiske siden, og de som støtter mer tradisjonelle høyreekstreme posisjoner. I den siste gruppa er det færre som støtter bruk av politisk motivert vold. Ifølge Bakken og Vestel kan det være flere grunner til dette.

‒ Kanskje berører dagens krigshandlinger i Syria og Irak en del muslimer mer? Kanskje vet de mer om hvor utsatte noen av «deres egne» kan være? Kanskje opplever vi også her i landet mer marginalisering og fremmedgjøring i enkelte innvandrermiljøer – av en type som har dannet grunnlag for radikalisering i andre europeiske land – enn vi har trodd, reflekterer forskerne.

‒ Det er også mulig at 22. juli-terroren har medvirket til at islamkritiske ungdommer har blitt mer tilbakeholdne med hensyn til voldsforherligende ideologi, legger Vestel til.

Hvem er i risikosonen?

Forskerne har analysert hva som kjennetegner de ungdommene som har de mest ytterliggående holdningene. Det er i hovedsak tre typer av faktorer som går igjen:

• Marginalisering og opplevelse av utenforskap
• Religion og innvandrerbakgrunn
• Samfunnsengasjement

Dette er kjennetegnene

Mange av ungdommene som støtter de mest ytterliggående holdningene, har dårlige relasjoner til venner, og mange har blitt utsatt for vold og mobbing. Noen har selv vært involvert i kriminalitet. Svak skoleforankring og dårlige skoleresultater går igjen. Denne gruppa har også et mer pessimistisk syn på framtida enn andre.

Gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert, og særlig blant de som selv har blitt utsatt for krenkelser knyttet til religion eller etnisk bakgrunn. De med de mest ytterliggående holdningene er ofte engasjert i samfunnsspørsmål, og i noen tilfeller kombineres dette med liten tillit til regjering og storting, medier og rettsapparat.

Undersøkelsen gir derimot begrenset støtte til at sosioøkonomisk familiebakgrunn i seg selv er spesielt utslagsgivende. Ungdom med særlig lav sosioøkonomisk bakgrunn, men også de som bor i de fattigste områdene av Oslo, har riktignok noe større tilbøyelighet til å støtte en del av de holdningene til ekstremisme som er målt i undersøkelsen. Men det viser seg at disse sammenhengene blir forklart av andre faktorer som samvarierer med sosioøkonomiske forhold, blant annet religion og innvandrerbakgrunn.

 ‒ I andre land ser vi tegn til utvikling av marginaliserte parallellsamfunn. Dette finner vi ikke direkte spor av i vår undersøkelse, påpeker Bakken.

Jakten på identitet og meningen med livet

‒ I utgangspunktet har ikke dette nødvendigvis noe med islam å gjøre. Vi snakker om ungdom som er i en sårbar situasjon. Så møter de kanskje ekstremistisk islam, som tilbyr dem en identitet, regler og orden i livet og en viss heltestatus – nesten som en «identitetspakke». Dette er unge mennesker som er i en fase av livet på leting etter egen identitet og mening med livet. De unges frustrasjoner blir kanalisert inn i noe som gir mening, forklarer Vestel.

‒ Mye av det samme skjer også i de ytterliggående islamkritiske grupperingene, men da bare med motsatt fortegn, legger han til.

Ifølge Vestel må kampen mot ekstremisme og økt polarisering føres langs to veier.

Hjelpe sårbare ungdommer

Det er flere måter å hjelpe disse ungdommene på. For det første handler det om å arbeide systematisk for å hjelpe de som i ulike sammenhenger har havnet utenfor fellesskapet. Hjelpe dem til å komme ut av kriminalitet, til å få venner, til å bli en del av et fellesskap, til å få et bedre selvbilde. Dette er en gruppe som lett kan bli ofre for ideologer som er ute etter å rekruttere dem. Her trekker Vestel fram gode og sosialt kompetente lærere som en spesielt viktig ressurs for hjelp og samtaler.

Må tørre å løfte opp de vanskelige spørsmålene

For det andre dreier det seg om den ideologiske dimensjonen. Det handler om å komme i dialog med de som føler seg truet eller som motiveres av verdenshendelsene – situasjonen er spent. For å kunne bekjempe tendenser til økt polarisering må vi tørre å diskutere verdenshendelsene i hele sin bredde, inkludert Norge som alliansepartner i USA-ledede koalisjoner. Begge siders synspunkter må opp på bordet.

‒ Den beste måten å bekjempe frykt og aggresjon på er å snakke sammen og bidra til dialog – enten det skjer i klasserommet, på Stortinget eller i avisenes debattspalter, avslutter Vestel.

Her hviler det et stort ansvar på våre politikere ved at de må vise vilje til å ta opp problematiske spørsmål av politisk karakter. Spørsmål knyttet til Norges involvering i militære operasjoner, norske næringslivsinteresser i land som er rammet av krigshandlinger, eller hvor befolkningen undertrykkes av diktatoriske regimer.

Vi må også tørre å diskutere de problematiske sidene ved fundamentalistisk religion, som i mange tilfeller representerer holdninger som står svært fjernt fra vanlige demokratiske verdier.

Om undersøkelsen

Dette forskningsprosjektet er en del av prosjektet «Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge». Rapporten bygger på data samlet inn i forbindelse med Ungdataundersøkelsen Ung i Oslo 2015, og arbeidet med rapporten har vært finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Hør Viggo Vestel i helt ny utgave av Viten + snakkis

I en helt fersk utgave av HiOAs egen podcast Viten + snakkis kan du høre Viggo Vestel fortelle om hvem som er i risikosonen for å bli tiltrukket av ekstremistiske miljøer samtidig som han gir oss et unikt innblikk i unges holdninger til ekstremisme i ulike former. 

Kilde: Vestel, Viggo & Bakken, Anders: Holdninger til ekstremisme.
Resultater fra Ung i Oslo 2015. NOVA Rapport 4/2016, NOVA/HiOA, Oslo