Trondheim kommune takker nei til Ungdata. De mener at undersøkelsen skaper et negativt bilde av hvordan ungdom har det. Kommunen ønsker en nasjonal debatt og håper at flere kommuner følger deres eksempel.

Som faglig ansvarlig for Ungdata ønsker vi velkommen alle debatter som kan styrke kunnskapen om god oppvekst. Trondheim kommune bidrar dessverre ikke konstruktivt til en slik debatt.

Framstillingen av undersøkelsen gjør at vi må svare.

Ungdata viser at norsk ungdom i hovedsak har det bra

For det første viser ikke undersøkelsen at det står dårlig til med norsk ungdom. Tvert imot. De aller fleste ungdommer har god psykisk og fysisk helse, de lever aktive liv med gode og tillitsfulle relasjoner til venner, foreldre og lærere.

Samtidig avdekker undersøkelsen ungdomstidens utfordringer knyttet til temaer som rus og kriminalitet, mobbing, vold og seksuell trakassering og stress og press.

Et funn som har fått mye oppmerksomhet, er at stadig flere unge rapporterer ulike former for psykiske helseplager. Funnet føyer seg inn i en nasjonal og internasjonal utvikling som startet lenge før Ungdata-undersøkelsen ble tatt i bruk i det omfanget det gjøres i dag.

Gir de unge en stemme

Hva slags undersøkelse er egentlig Ungdata? Siden 2010 har mer enn 600 000 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Det er en bred kartleggingsundersøkelse som norske kommuner gjennomfører gratis hvert tredje år.

Det er ikke en helseundersøkelse, og heller ikke en undersøkelse som alene gir svar på hvilke tiltak som bør igangsettes. Undersøkelsen er en anledning for ungdom til å fortelle lokale, regionale og nasjonale politikere, forskere og andre som jobber for en trygg og god oppvekst, hvordan de har det, og hva de driver med i fritiden sin – på en måte som garanterer at ingen får vite hva de har svart.

Resultatene brukes aktivt av nasjonale myndigheter og kommuner som ett av flere kunnskapsgrunnlag for utvikling av oppvekstpolitikken, og for å ivareta forpliktelser etter folkehelseloven. Mange kommuner inkluderer ungdom i fortolkning av resultatene og i prioritering av hva som bør gjøres.

Undersøkelsen brukes også i forskning, og har bidratt til viktig kunnskap om alt fra ungdoms deltakelse i idrett og bruk av fritidsklubber til psykiske helseutfordringer og bruk av rusmidler.

Spørreskjemaet bygger på 30 år med norsk ungdomsforskning, og er et resultat av innspill fra kommuner, fagmiljøer, sentrale myndigheter og ikke minst ungdom selv. At ni av ti av de som deltar i undersøkelsen, mener den gir et godt bilde av hvordan de har det, er derfor ikke overraskende.

De vanskelige spørsmålene

Om lag en tredjedel av spørsmålene i Ungdata handler om ting som kan være vanskelig i ungdomstiden, som for eksempel rus, problematferd, vold, mobbing og trakassering.

Trondheim kommunes bekymring gjelder særlig seks spørsmål om psykiske plager. Ungdommene blir spurt om de den siste uken har følt at alt er et slit, om de har hatt søvnproblemer, om de har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert, har følt håpløshet med tanke på framtida, eller bekymret seg for mye om ting. Dette er spørsmål som brukes mye i norske og internasjonale undersøkelser både blant ungdom og voksne.

I samarbeid med NTNU har Trondheim kommune utviklet sin egen undersøkelse der ungdom skal få anledning til å dele mestringsopplevelser og beskrive positive relasjoner, skriver Adresseavisen. Kommunen vil styrke de unges mestringsevne og mener dette står i kontrast til å spørre ungdom om ting som kan være vanskelig.

Å jobbe positivt med ungdom er en god idé, men ingen motsetning til å gjennomføre en bred undersøkelse om oppvekst. Noe går tapt hvis vi kun stiller spørsmål om det som er bra. Ungdom har ikke bare positive opplevelser, og de får det ikke bedre om vi slutter å spørre om vanskelige ting et par ganger i løpet av ungdomstiden.

Tvert imot, kan slike undersøkelser bidra til at noen av de som trenger det, selv oppsøker hjelp. Under gjennomføringen har kommunene og skolene en særlig beredskap, og ungdommene får beskjed om hvem de kan kontakte dersom de har behov for å snakke med en voksen.

Verdien av anonyme undersøkelser over tid

Trondheim kommune mener det er et problem at undersøkelsen ikke identifiserer de som har det vanskelig. Det har aldri vært hensikten. Professor i pedagogisk psykologi Frode Stenseng formulerer det godt i sin Adressa-kronikk «Tre misforståelser om Ungdata»

«Denne typen undersøkelser er ikke egnet til å følge opp enkeltpersoner, men er derimot et godt verktøy for å følge opp trender blant ungdommer over tid».

Ungdommene skal vite at de kan svare ærlig på alle spørsmål uten at lærere, helsearbeidere, politi eller andre skal finne ut hva de har svart. At ingen får vite svarene sikrer at ungdom ønsker å delta, og gir dermed et representativt grunnlag for å si noe om hvordan de har det som gruppe – også når det gjelder det som er vanskelig å fortelle til en voksen.

Etter vår mening taper vi langt mer enn vi vinner dersom vi slutter å skaffe oss kunnskap direkte fra ungdom. Vi mister informasjon om utviklingstrekk og hva som kjennetegner de som har det vanskeligst, og ungdommene mister muligheten til anonymt å fortelle politikere og andre voksne hvordan de har det.

Økning i psykiske helseplager er ikke et særnorsk fenomen

Trondheim kommunes beslutning føyer seg inn i en pågående debatt om det å forske på psykiske helseplager.

I boken «Generasjon prestasjon» argumenterer psykologiprofessor Ole Jacob Madsen for at vi bør være forsiktige med å stille slike spørsmål til ungdom – eller i det minste fortelle mindre om resultatene til media fordi det kan resultere i en selvoppfyllende profeti.

Hypotesen er interessant. Det er ikke utenkelig at deler av økningen i psykiske helseplager drives av økt oppmerksomhet og økt åpenhet. Det er heller ikke utenkelig at vi som forskere har bidratt til dette. Men påstanden er vanskelig å teste empirisk.

Økt rapportering kan også reflektere at flere unge har slike plager. Det vi derimot vet, er at omfanget øker i flere vestlige land. Det er altså ikke et særnorsk fenomen, og utviklingen startet altså lenge før ungdataundersøkelsen ble brukt i det omfanget den gjør i dag.

Forskningen er en del av løsningen, ikke problemet

I årets nyttårstale etterlyser statsministeren kunnskap om årsakene til utviklingen og om tiltak som virker. Det er en god idé. Det som ikke er en god idé, er å slutte å spørre ungdom hvordan de har det. Det utelukker ikke andre typer kunnskap som kan gi «tykkere» fortellinger.

Spørreskjemaundersøkelser vil aldri fange hele kompleksiteten av det å være ung og bør derfor suppleres av andre typer data og innfallsvinkler, ikke minst av praksisnær kunnskap fra foreldre, lærerne og andre som jobber med ungdom, men også fra de mange kompetansemiljøene som jobber med barn og unge i Norge. Men vi mener at noe viktig går tapt hvis vi kun spør ungdom om det som er bra, og dersom hver enkelt kommune lager sin egen undersøkelse. Resultatet blir best dersom vi jobber sammen.

Kronikken ble først publisert på forskning.no

Tekst: Anders Bakken, Mira Sletten og Guro Ødegård