Nå foreligger rapporten som oppsummerer svarene fra de 140.000 ungdommene som har deltatt i Ungdata-undersøkelser i norske kommuner og fylker i 2021.

Selv etter å ha levd ett år under en pandemi gir undersøkelsen et bilde av en ungdomsgenerasjon som stort sett har hatt det bra, og som har håndtert utfordringene på en god måte.

– Det er lite som tyder på at vi vil se en ungdomsgenerasjon med store psykiske utfordringer som følge av pandemien, sier leder av Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet, Anders Bakken, som har analysert dataene.

Undersøkelsene ble gjennomført omtrent ett år etter at pandemien kom til Norge. Hele 89 prosent sier seg enig i utsagnet «livet mitt er bra», og 77 prosent mener de har alt de ønsker seg i livet.

Et krevende pandemiår

Det betyr ikke at pandemien har gått upåaktet hen.

På direkte spørsmål om hvorvidt pandemien påvirket livet deres i negativ retning, svarte 27 prosent «mye» eller «veldig mye». Ytterligere 23 prosent svarte at pandemien påvirket dem «en del». Det er fritidsaktivitetene og de sosiale møtene det har gått mest ut over.

Generelt er det flere jenter enn gutter som opplevde pandemitiden negativt, og den har vært mer tyngende for de eldste enn for de yngste tenåringene.

Nær tretti prosent av ungdommene rapporterte om at de følte seg mer ulykkelig, trist eller deprimert under koronatiden.

Ungdata 2021

Analysene viser at 3–6 prosent av ungdommene har hatt dårligere livskvalitet under koronaen enn under normale omstendigheter. Nærmere 30 prosent rapporterte også at de følte seg mer ulykkelig, trist eller deprimert under koronatiden enn før. Omtrent like mange bekymret seg mer eller de opplevde seg som mer ensomme enn før koronatiden.

På den annen side har 68 prosent opplevd at pandemien påvirket livet deres i positiv retning. Hver tredje ungdom gjorde flere hyggelige ting med familien, og 23 prosent opplevde at det var mindre stress under koronatiden enn før.

Rusmiddelbruken har gått noe ned, og det er lite som tyder på at pandemien generelt har påvirket områder som vennskap, familie, framtidsoptimisme og vold på negative måter.

Mindre fritidsaktiviteter og sosiale treff

I tillegg til skolen, er det deltakelsen i fritidsaktiviteter som har vært en av de største forskjellene på pandemiåret og andre år. Nærmere halvparten av ungdommene opplevde at de hadde vært med på færre fritidsaktiviteter enn før.

Nedgangen har vært størst for fritidsklubbene. Mens 3 av 10 elever på ungdomstrinnet var på fritidsklubb siste 30 dager de siste årene før pandemien, gjelder dette 2 av 10 under pandemien.

I 2021 er det tre prosentpoeng færre enn året før som sier at de for tiden er med i en forening, klubb eller lag. Når det gjelder deltakelse i organisert idrett, har nedgangen vært på 3–4 prosentpoeng.

– Noen flere har sluttet i idretten sammenliknet med tidligere år, særlig på ungdomstrinnet, forteller Bakken.

Han er likevel overrasket over at tallet ikke er høyere, når vi vet hvor mye som har vært stengt ned, og at aktivitetene har vært begrenset. Det er dessuten for tidlig å si om dette frafallet vil fortsette etter hvert som idretten starter opp igjen som normalt.

Andelen som trener jevnlig, har ikke forandret seg spesielt mye under pandemien, men flere har trent på egenhånd, og færre ungdommer har brukt treningsstudio.

Vennskap og sosiale relasjoner

Undersøkelsen viser at nærmere hver tredje ungdom opplevde å være mer ensomme under koronatiden enn tidligere. – Dette tyder på at mange har kjent på ensomhet under pandemien, sier Bakken.

Tallet på ensomhet er på samme nivå som rett før pandemien

Anders Bakken

Han er likevel ikke spesielt bekymret over tallene. – Når ungdommene ble spurt om de var ensomme siste uke, var det en mindre gruppe på 11 prosent som var veldig mye plaget.

– Tallet er på samme nivå som rett før pandemien, og tyder ikke på at pandemien har ført til at det generelt sett er blitt flere unge som sliter mye med ensomhet, understreker han.

Ensomhet er som før pandemien mer utbredt blant jenter enn blant gutter, og for begge kjønn øker ensomheten noe fra starten av ungdomstrinnet til de begynner på videregående.

Ungdata viser at omtrent 9 av 10 har minst en fortrolig venn. Dette gjelder både før og under pandemien og uansett kjønn og alder.

Det er likevel bekymringsfullt at noen mangler venner. To prosent forteller at de ikke har noen de vil kalle for venner nå for tida. Fire prosent har ikke noen å være sammen med i friminuttene på skolen, og syv prosent mangler noen å være sammen med på fritiden.

Mer skjermtid

Ungdom flest bruker mye av sin fritid på digitale aktiviteter. Tidsbruken er økende over tid og pandemien har bidratt til å forsterke denne utviklingen.

Når vi ser bort fra skoletiden, brukte 76 prosent av ungdommene minst tre timer daglig foran en skjerm i 2021, mot 65 prosent i tiden før pandemien. Tidsbruken øker noe gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.

Skjermbruken har under pandemien vært omtrent lik for gutter og jenter. Mens gutter bruker mest tid på dataspill, bruker jentene mest tid på sosiale medier, men det har vært en økning i bruk av sosiale medier for alle ungdommer.

Få sosioøkonomiske forskjeller

Mange har vært opptatt av at koronaen har slått ulikt ut for ungdom med ulik sosial bakgrunn. Analyser av hvordan ungdom opplevde pandemien, viser ingen slik forskjeller.

Uavhengig av bakgrunn opplevde omtrent halvparten at pandemien påvirket livet deres i negativ retning og rundt en av fem i positiv retning. Sosioøkonomisk status skiller heller ikke noe særlig på spørsmål om bekymringer, ensomhet eller nedstemthet.

Den største forskjellen mellom ungdom med ulik sosial bakgrunn handler om fritidsaktiviteter. Mens rundt 50 prosent av ungdommene fra de høyere sosiale lagene deltok på færre fritidsaktiviteter enn før, gjaldt det 40 prosent av ungdom fra lavere lag. – Mye av dette skyldes nok at idretten har vært stengt i perioder, mener Bakken.

Det er også en liten tendens til at de fra de laveste sosioøkonomiske lagene i størst grad opplevde at pandemien førte til mer krangling i familien, og at flere av de fra de høyeste sosioøkonomiske lagene gjorde flere hyggelige ting med familien enn før.

Mer skolestress og mindre trivsel

Flere opplevde skolehverdagen som stressende i 2021: 53 prosent opplever dette ofte eller svært ofte, mot 48 prosent i fjor. Mer enn seks av ti jenter og over tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet.

Hva slags konsekvenser skolestress kan ha for ungdommene, sier ikke undersøkelsen noe direkte om. Å bli stilt krav til kan gi elever energi, men stress kan også bli problematisk dersom det vedvarer og blir for stort og uhåndterbart.

Den generelle trivselen i norsk skole høy. 87 prosent sier eksplisitt at de trives, og de aller fleste oppfatter at de passer inn blant elevene på skolen. Det er også svært positivt at 84 prosent oppfatter at lærerne deres bryr seg om dem.

Samtidig har ikke alle like gode erfaringer med å være elev. I 2021 sier så mange som 73 prosent at de kjeder seg på skolen, og 25 prosent at de ofte gruer seg til å gå på skolen.

De fleste av disse tallene har endret seg 1–3 prosentpoeng sammenliknet med fjorårets, og alle tallene går i retning av at ungdom opplever skolen på en dårligere måte enn før.

– Endringene følger en trend som vi har sett i norsk skole en stund, sier Bakken. – Andelen som trives på skolen har endret seg fra 95 prosent på midten av 1990-tallet til 87 prosent i 2021.

Om undersøkelsene

Rapporten baserer seg på Ungdata-undersøkelser gjennomført i 209 kommuner og på Svalbard i 2021. Datamaterialet omfatter svar fra 140.000 elever fra 8. trinn til Vg3 ved de aller fleste ungdomsskolene og videregående skolene i disse kommunene. Svarprosenten i 2021 var 83 % på ungdomstrinnet og 67 % på videregående. Samlet svarprosent er 75 %.

Referanse: Bakken, A. (2021). Ungdata 2021. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/21. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)