Frivillighet

Det er frivillig å svare på Ungdata-undersøkelsene, og det er elevene selv som bestemmer om de vil være med.

De som velger å være med kan hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på i spørreskjemaet.

Foresattes reservasjonsrett

Selv om det i utgangspunktet er elevene selv som bestemmer om de vil være med, har foresatte med barn under 18 år rett til å reservere sitt barn fra deltakelse. Foresatte som ikke ønsker at deres barn skal delta, må si ifra til skolen/kontaktlærer før undersøkelsen gjennomføres.

Informert samtykke

I forkant av undersøkelsen får alle foresatte tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen. Skolene vil også publisere denne informasjon på sine nettsider.

I Ungdata innhentes det såkalt passivt samtykke fra foresatte. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) har gitt uttalelse om bruk av passivt samtykke fra foresatte i Ungdata-undersøkelsene. NESH finner at det er forsvarlig å basere seg på passivt samtykke fra foresatte i gjennomføringen av Ungdata når kravene knyttet til informasjon og reservasjon er ivaretatt. NESH presiserer at vurderingene i denne uttalelsen er spesifikt knyttet til Ungdata, og at uttalelsen ikke kan begrunne en slik ordning i andre prosjekter. Les NESHs uttalelse her.

Skolene er pålagt å gi alle barn og ungdom som deltar i undersøkelsen nødvendig informasjon om formålet med undersøkelsen, at det er frivillig å delta og andre forhold knyttet til personvern og beredskap. Dette skal alle informeres om i klasserommet FØR elevene svarer på undersøkelsen.

Anonymitet

På mellomtrinnet og ungdomstrinnet samles det kun inn anonyme data. Det betyr at det ikke er mulig å identifisere noen enkeltpersoner i de svarene som blir avgitt.

I undersøkelsene i videregående opplæring samles det inn indirekte personidentifiserbare opplysninger (som alder, utdanningsprogram, innvandringsbakgrunn). Les mer om dette under avsnittet «Undersøkelser på videregående skole».

Det publiseres kun anonymiserte data fra Ungdata-undersøkelsene. Det vil si at ingen som har svart vil gjenkjennes når resultater fra undersøkelsen publiseres.

Personvern

NOVA behandler opplysningene basert på samtykke til de som deltar.

Deltakernes besvarelser vil bli behandlet strengt fortrolig. Kun forskere og rådgivere i prosjektet og firmaet som registrerer besvarelsene vil få tilgang til svarene. Resultatene vil bli offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan ungdomsgruppa som helhet eller ulike undergrupper (f.eks. gutter og jenter) svarer.

Datasettet for Ungdata vil ikke inneholde noen direkte personopplysninger, derfor er det heller ikke mulig å få deltakerens data rettet eller slettet i etterkant av undersøkelsen.

Undersøkelser på videregående skole

I undersøkelsene på videregående skole samles det inn flere bakgrunnsopplysninger enn på mellom- og ungdomstrinnet, blant annet opplysninger om hvilket utdanningsprogram eleven går på, om landbakgrunn, bosituasjon og foreldres tilknytning til arbeidsmarkedet. Selv om verken navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger kartlegges i Ungdata, regnes dataene på videregående som personopplysninger.

Undersøkelsen på videregående innebærer derfor behandling av det som i henhold til GDPR-regelverket defineres som «særlige kategorier av personopplysninger av svært personlig karakter og i stort omfang». NOVA har sammen med Sikt – kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidl. Norsk senter for forskningsdata (NSD)) foretatt en personvernkonsvensutredning (DPIA – Data Protection Impact Assessment). Personvernombudet ved OsloMet (personvernombud@oslomet.no) har godkjent DPIA og Sikt har godkjent at behandlingen av personopplysninger kan finne sted (Prosjekttittel: Ungdata 2020-2022, prosjektnummer 821474). Behandling av personopplysninger i Ungdata gjelder kun den delen av undersøkelsen som omfatter deltakere i videregående opplæring.

NOVA bruker Tjenester for sensitive data (TSD) som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata. Forskningsdata som inneholder mulige indirekte personopplysninger vil bli oppbevart i fem år før de blir anonymisert.

Noen å snakke med i etterkant

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige. Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ungdata brukes av det enkelte barn eller ungdom til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være mulig for noen å følge opp hva den enkelte har svart. Om noen ønsker å snakke med en voksen etter at de har deltatt i Ungdata-undersøkelsen, blir de informert om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no). Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres og er beredt om det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både i forkant og i etterkant av undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til dersom de har behov for å snakke med noen.

Ansvarlig enhet

Velferdsforskningsinstituttet NOVA har det overordnede ansvaret for at datainnsamlingen gjennomføres i tråd med gjeldende lover, regelverk og forskningsetiske retningslinjer. NOVA har ansvaret for at data samles inn og oppbevares slik at respondentenes integritet og konfidensialitet er ivaretatt.