Personvern og forskningsetikk

Her finner du informasjon om personvern og forskningsetikk knyttet til innsamling og bruk av data fra Ungdata-undersøkelsene.

Samtykke fra elever og foresatte

Samtykke fra elevene

  • Samtykke til å delta i forskning er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp.
  • Ungdata er en frivillig undersøkelse, som barn og ungdom selv bestemmer om de vil delta på.
  • Elevene samtykker ved å besvare spørsmålene i undersøkelsen. Samtykket skjer etter at elevene er blitt informert om undersøkelsen.
  • Skolene er pålagt å gi alle elever som deltar i undersøkelsen informasjon om formålet med undersøkelsen, at det er frivillig å delta og andre forhold knyttet til personvern og beredskap. Dette skal alle elevene informeres om i klasserommet før de svarer på undersøkelsen.
  • De som velger å være med kan hoppe over spørsmål de ikke ønsker å svare på eller avslutte undersøkelsen underveis, uten å måtte oppgi grunn.
  • I forkant av undersøkelsen vil elever og foresatte til elever under 18 år få tilsendt et informasjonsbrev. Skolene vil også legge ut denne informasjonen på sine nettsider.

Samtykke fra foresatte på barne- og ungdomsskolen

Foresatte til elever på barne- og ungdomsskolen må samtykke til at barnet deres kan delta i Ungdata. I Ungdata skjer dette gjennom at foresatte informeres om undersøkelsen i forkant. De som samtykker til barnets deltakelse, trenger ikke foreta seg noe. De som ikke ønsker at barnet deres skal delta i undersøkelsen, må si fra til skolen/kontaktlærer før undersøkelsen gjennomføres.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH) har gitt en uttalelse om bruk av passivt samtykke fra foresatte i Ungdata-undersøkelsene. NESH finner at det er forsvarlig å basere seg på passivt samtykke fra foresatte i gjennomføringen av Ungdata når kravene knyttet til informasjon og reservasjon er ivaretatt. Les NESHs uttalelse her (forskningsetikk.no).

Reservasjonsadgang for foresatte til elever i videregående

Elever på videregående er over 16 år og kan selv samtykke til deltakelse i samfunnsvitenskapelig forskning uten foresattes samtykke.

Foresatte til elever under 18 år gis likevel mulighet til å reservere sitt barn fra å være med i undersøkelsen. Foresatte som ønsker å bruke reservasjonsretten, må si ifra til skolen.

Indirekte personopplysninger på videregående

  • I Ungdata behandles personopplysninger i undersøkelsen på videregående. Undersøkelsene på barne- og ungdomsskolen er anonyme. Ungdata på videregående samler inn flere bakgrunnsopplysninger enn på barne- og ungdomsskolen. Dette er blant annet opplysninger om hvilket utdanningsprogram eleven går på, landbakgrunn/etnisitet, bosituasjon og foreldres tilknytning til arbeidsmarkedet.
  • Selv om verken navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger kartlegges, regnes dataene for videregående som personopplysninger.
  • Undersøkelsen for videregående innebærer behandling av det som i henhold til personvernforordningen (GDPR) (datatilsynet.no) defineres som «særlige kategorier av personopplysninger av svært personlig karakter og i stort omfang». NOVA har sammen med Sikt – Kunnskapsektorens tjenesteleverandør foretatt en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) (pdf). DPIA er vurdert av personvernombudet ved OsloMet og godkjent av instituttdirektøren ved NOVA.
  • Sikt har vurdert at behandlingen av personopplysninger i Ungdata er i samsvar med personopplysningsloven (Prosjekttittel: Ungdata 2024, prosjektnummer 844317). Behandling av personopplysninger i Ungdata gjelder kun den delen av undersøkelsen som omfatter deltakere på videregående.
  • For at behandlingen av personopplysninger skal være lovlig må den ha et rettslig behandlingsgrunnlag. Det rettslige behandlingsgrunnlaget er at Ungdata ivaretar viktige samfunnsinteresser (jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3 bokstav b, jf. personopplysningsloven § 8) og at formålet er forskning (personvernforordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav j, jf. personopplysningsloven § 9).
  • Deltakernes besvarelser vil bli behandlet strengt fortrolig. Et begrenset antall personer har tilgang til data med personopplysninger. De som har tilgang er forskere på OsloMet og noen få ansatte ved KORUS, i tillegg til firmaet som registrerer besvarelsene (Rambøll). Det er kun ansatte som faktisk skal arbeide med data fra Ungdata som vil få tilgang. Alle som behandler data med personopplysninger har undertegnet en taushetserklæring, og har taushetsplikt.
  • NOVA bruker Tjenester for sensitive data (TSD) som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata. Forskningsdata som inneholder indirekte personopplysninger, vil bli oppbevart i fem år. Etter det blir dataene anonymisert og lagret for videre bruk til forsknings- og utviklingsformål.
  • Deltakerne har rett til å be om å få se hvilke personopplysninger som er registrert om dem og kan også be om retting og sletting. Sjansen er liten for at rettighetene kan oppfylles, siden det ikke samles inn navn eller andre direkte personopplysninger. Deltakerne har rett til å protestere og klage til Datatilsynet.
  • Spørsmål om personvern kan rettes til prosjektleder ved NOVA: ungdata@oslomet.no. Det er også mulig å kontakte personvernombudet ved OsloMet: personvernombud@oslomet.no.

Publiseringsregler

Barn og unge som deltar i Ungdata skal være sikre på at ingen får vite hva akkurat de har svart på undersøkelsen. For å ivareta integriteten til deltakerne i undersøkelsen, er det innført publiseringsregler.

Reglene gjelder for rapporter som publiseres offentlig på fylkes-, kommune- og skolenivå, og innebærer at rapportene kun viser resultater når et visst antall deltakere har svart på de enkelte spørsmålene i undersøkelsen. Publiseringsreglene vil hindre muligheter for bakveisidentifisering av enkeltpersoner på bakgrunn av lokal kunnskap.

Noen å snakke med i etterkant

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige.

Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ungdata brukes av det enkelte barn eller ungdom til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være mulig for noen å følge opp hva den enkelte har svart.

Om noen ønsker å snakke med en voksen etter at de har deltatt i Ungdata-undersøkelsen, blir de informert om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no).

Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres og er klare om det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både i forkant og i etterkant av undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til dersom de har behov for å snakke med noen.

Ansvarlige enheter

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved universitetet OsloMet har det overordnede ansvaret for at datainnsamlingen gjennomføres i tråd med gjeldende lover, regelverk og forskningsetiske retningslinjer. NOVA har ansvaret for at data samles inn og oppbevares slik at respondentenes integritet og konfidensialitet er ivaretatt.

Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med KORUS på oppdrag fra de kommunene som ønsker en Ungdata-undersøkelse. KORUS bistår kommunen i planlegging, gjennomføring og oppfølging av resultater i etterkant.

Til toppen