På denne siden finner du informasjonsbrev på flere språk. [See information in other languages than Norwegian.]

Kort om Ungdata

Hvert år blir skoleelever over hele landet i alderen 10 til 19 år invitert til å være med i spørreundersøkelsen Ungdata. Undersøkelsen er frivillig og handler om hvordan barn og unge har det på ulike områder, og hva de driver med i fritiden.

Ungdata er en mulighet for skoleelever til å fortelle politikere, forskere og andre om hvordan det er å vokse opp der de bor. Undersøkelsen gjennomføres over hele landet, og blir brukt i kommunenes arbeid med å gjøre situasjonen for barn og unge bedre der de bor.

Ungdata blir også brukt i en rekke forskningsprosjekter der målet er å få mer kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge i dag.

Hva kartlegges i Ungdata?

Alle som deltar i Ungdata får spørsmål om vennskap, fritidsaktiviteter, mediebruk, familie, skole, nærmiljø, helse, trivsel og livskvalitet og om mobbing. Elevenes kjønn og klassetrinn blir også kartlagt. Elever på ungdomstrinnet og i videregående får spørsmål om flere temaer enn på barneskolen, blant annet om hva de tenker om framtiden sin, om vold og seksuell trakassering, om regelbrudd og rusmiddelbruk, samt foreldres utdanning.

Elever på videregående får i tillegg spørsmål om seksualitet, utdanningsprogram, foresattes situasjon på arbeidsmarkedet, landbakgrunn og bosituasjon.

Les mer om Ungdatas spørreskjema her.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen gjennomføres i klasserommet med en voksen til stede. Det er satt av én skoletime, som starter med at elevene får informasjon om undersøkelsen, og at de blir informert om at de selv velger om de ønsker å være med.

Elevene som vil delta, logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode som ikke kan knyttes til person. Elevene svarer ved å krysse av i spørreskjemaet. De kan svare på norsk, nord-samisk eller engelsk. Det er også mulig å få spørsmålene lest opp.

Hvorfor gjennomføres Ungdata?

Et viktig formål med Ungdata er at undersøkelsen skal gi politikere og andre som bestemmer i samfunnet, kunnskap som kan bidra til å gjøre oppvekstsituasjonen til barn og unge bedre.

Etter at undersøkelsen er ferdig, får kommunene rapporter med resultater fra undersøkelsen som viser hva barna og ungdommene samlet sett har svart på ulike spørsmål. Det publiseres også mange resultater på nettsiden til Ungdata. Kommunene bruker resultatene i plan- og utviklingsarbeid rettet mot barn og ungdom, for eksempel i planlegging av kultur- og fritidstilbud, forebygging og folkehelsearbeid.

Et annet viktig formål med Ungdata er å samle inn forskningsdata. Datamaterialet fra alle undersøkelsene blir lagt inn i en felles database som blir brukt i ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår i Norge, både lokalt, regionalt og nasjonalt – og over tid.

Det er viktig at kunnskap om barn og unge kommer fra barn og unge selv. I Ungdata blir barn og unge spurt fordi det er de som sitter med mest kunnskap om hvordan de selv har det, og hvilke fritidsaktiviteter de driver med. Ungdata gir barn og ungdom mulighet til å fortelle lokalpolitikere og myndigheter om hvordan det er å vokse opp i kommunen de bor i.

Resultatene fra Ungdata har stor interesse i samfunnet. De blir ofte brukt i undervisning, av media, av statlige myndigheter og andre som er interessert i barn og unges situasjon i samfunnet. Selv om undersøkelsen gir kunnskap som ikke så lett lar seg fange opp gjennom andre metoder, er det viktig å se resultatene i sammenheng med annen kunnskap om barn og unge, både fra de som jobber med barn og unge i det daglige, og på kunnskapsinnhenting basert på metoder der barn og unge selv, i større grad enn i Ungdata, får anledning til å definere og bestemme både spørsmål og svar.

Hvem står bak Ungdata?

Stortinget har bestemt at Ungdata skal være et gratis tilbud som alle landets kommuner kan bruke i arbeidet med å få oversikt over den lokale folkehelsesituasjonen. Ungdata er finansiert av Helsedirektoratet over statsbudsjettet.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet –storbyuniversitetet (oslomet.no) står faglig ansvarlig for undersøkelsen og har ansvar for alle dataene som samles inn, og for at kommunene får resultater fra undersøkelsen.

Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med de sju regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KORUS) på oppdrag fra de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Rambøll er teknisk leverandør. En rekke forskere bruker Ungdata inn i sitt forskningsarbeid.

Personvern og forskningsetikk

Et viktig forskningsetisk prinsipp er at det skal være frivillig å delta i forskning. I Ungdata er det barn og ungdom som selv bestemmer om de vil delta eller ikke. Selv om undersøkelsen foregår på skolen, skal ingen føle seg tvunget til å være med.

Foresatte til de under 18 år har likevel mulighet til å reservere sitt barn fra å være med i undersøkelsen. De må i så fall gi beskjed til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter. Barn og unge og deres foresatte skal være godt informert om hva det innebærer å delta i Ungdata.

Alle som deltar i undersøkelsen, blir informert om at de kan hoppe over spørsmål som de opplever som vanskelige, eller som de ikke ønsker å svare på. Barn og unge kan også trekke seg fra undersøkelsen underveis uten at de trenger å gi noen forklaring.

Spørreskjemaet på barneskolen og ungdomstrinnet er anonymt. På videregående er det flere bakgrunnsspørsmål, men det spørres verken om navn, personnummer eller andre direkte identifiserbare spørsmål. Se mer om undersøkelsen på videregående nedenfor.

Alle svar blir behandlet strengt fortrolig. Ingen i kommunen, verken lærere, ansatte i administrasjonen eller andre vil få tilgang til svar som kan brukes for å identifisere hva enkeltpersoner har svart. Resultatene vil bli offentliggjort gjennom statistikk som viser hvordan barn og ungdom som helhet eller ulike grupper har svart (f.eks. gutter og jenter). Ingen enkeltpersoner som skal kunne gjenkjennes når resultatene fra undersøkelsen offentliggjøres.

Foresatte til de under 18 år vil omtrent to uker i forkant av undersøkelsen få tilsendt informasjon om Ungdata. Foresatte som har spørsmål til undersøkelsen, eller ønsker å få tilsendt spørreskjemaet før de bestemmer seg for om barnet deres får lov til å være med i undersøkelsen, kan henvende seg til de som lokalt gjennomfører undersøkelsen. Kontaktinformasjon finnes i informasjonsbrevet som blir sendt til hjemmet.

Beredskap

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelige. Siden det ikke er mulig å finne ut hvem som har svart hva, kan ikke Ungdata brukes av det enkelte barn eller den enkelte ungdom til å si fra dersom man trenger hjelp eller ønsker å komme i kontakt med noen. Det vil heller ikke være mulig for noen å følge opp hva den enkelte har svart.

Om noen ønsker å snakke med en voksen etter at de har deltatt i Ungdata, blir de informert om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud «Kors på halsen» (korspaahalsen.rodekors.no).

Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres, og er beredt om det skulle komme henvendelser fra elevene. Alle elevene vil både i forkant og etterkant av undersøkelsen bli informert om hvem de kan henvende seg til dersom de har behov for å snakke med noen.

Særskilt informasjon som gjelder elever på videregående

Spørreskjemaet som går til elevene i videregående, inneholder flere bakgrunnsspørsmål enn skjemaet for barnetrinnet og ungdomsskolen. Blant annet samles det inn opplysninger om hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram eleven går på, om landbakgrunn, bosituasjon og foreldres tilknytning til arbeidsmarkedet.

Selv om verken navn, adresse eller andre direkte identifiserbare opplysninger kartlegges i Ungdata, regnes dataene på videregående som personopplysninger. Alle slike personopplysninger blir oppbevart på et sikkert område der kun et begrenset antall personer har tilgang.

Personopplysningene blir oppbevart i opptil fem år etter at datainnsamlingen er avsluttet. Etter dette blir personopplysningene anonymisert, det vil si at de fleste bakgrunnsspørsmål slettes. Siden det ikke samles inn direkte personopplysninger, som for eksempel navn eller personnummer, er det ikke mulig å få deltakerens data rettet eller slettet i etterkant av undersøkelsen.

NOVA behandler opplysningene basert på samtykke til de som deltar. Deltakelse er frivillig, men også på videregående kan foresatte til elever under 18 år reservere sitt barn fra å delta ved å gi beskjed til kontaktlærer/skolen før undersøkelsen starter.

Undersøkelsen på videregående innebærer behandling av det som i henhold til GDPR-regelverket (personvernforordningen) defineres som «særlige kategorier av personopplysninger av svært personlig karakter og i stort omfang».

NOVA har sammen med Norsk senter for forskningsdata (NSD) foretatt en personvernkonsvensutredning (DPIA), som kan leses her (pdf). Personvernombudet ved OsloMet (personvernombud@oslomet.no) har godkjent DPIA, og NSD har godkjent at behandlingen av personopplysninger kan finne sted (Prosjekttittel: Ungdata 2020-2022, prosjektnummer 821474).

Vi minner om at behandling av personopplysninger i Ungdata kun gjelder den delen av undersøkelsen som omfatter deltakere i videregående opplæring.

Informasjon på flere språk

På denne siden finner du informasjonsbrev på flere språk. [See information in other languages than Norwegian.]

For å kunne gi god informasjon om Ungdata-undersøkelsen til foreldre/foresatte, har vi utarbeidet informasjonsskriv til foreldre/foresatte og barn/ungdom på flere språk enn norsk. Det finnes ett brev for barne- og ungdomsskolenivå og ett for videregående nivå på hvert språk. Skrivene gir generell informasjon om undersøkelsen.

Kontakt

Kontaktperson ved Ungdatasenteret: Hanne Cecilie Hougen
Tlf.: 45 27 78 57
E-post: ungdata@oslomet.no